fredag, august 10th, 2007 | Author: æLenn

For noen år tilbake tok jeg et grunnfag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo. En av foreleserne var spesielt populær, en tydelig og poengtert fagmann som ikke kan anklages for å være noen grå akademiker. Han krydret jevnlig foredragene med personlige betraktninger om politikk og demokrati. På en av forelesningene spurte en student om hans syn på EU som prosjekt. «Det vil jeg ikke si», sa han. «Men jeg kan si så mye som at jeg mener demokratiet trives best i små enheter. Ferdig med det!»

Sjøl nå, flere år etter, er dette fortsatt en av de beste oppsummeringene jeg har sett av mitt eget demokratisyn. Ja, demokratiet trives best i små enheter, og kommunene er juvelen i den norske demokrati-kronen!

Trist da, at Norge er det eneste landet i Europa som ikke har grunnlovsfestet det lokale selvstyret. Det har i noen strålende vår-uker vært knyttet spenning til om det i denne Stortingssesjonen blir flertall for forslag om grunnlovsfesting, men de siste signalene tyder på at vi ikke kommer i mål i denne gangen heller.

Realiteten er nemlig den, at skremmende mange ivrige politikere i Storting og Regjering har en nærmest ubegrenset tro på sin egen vurderingsevne: Selvfølgelig vet de best, der inne på kontoret sitt i Oslo. Lokalpolitikere fra alle partier må da skjønne at det er ikke relevant hvordan de sjøl opplever sin egen hverdag – sannheten skal tolkes med elitens briller. Det eneste perspektivet som gjelder finner du i aksen mellom regjerings-, stortings-, direktorat-, radio-, tv- og aviskontorene i hovedstaden.

Andelen rikspolitikere med erfaring fra lokalpolitikken har vært stadig synkende, og det vises svært godt i den politikken som utformes i hovedstadsgryta.

Derfor har kommunene i årevis blitt pålagt nye oppgaver uten at penger og myndighet fulgte med på lasset. Derfor er kommunesektoren i Norge gjennomregulert fra statlig hold, derfor må norske kommuner bruke masse ressurser på rapportering (penger som kunne blitt brukt til å passe bestemor på sykeheimen!), derfor ble fylkeskommunen fratatt styringen over sykehusene. Og derfor ryktes det nå at toneangivende krefter i regjeringen i arbeidet med en ny Plan- og bygningslov ønsker en lovtekst som fører til ytterligere sentralisering av makt, enda strengere regler for dispensasjon og fortsatt svekkelse av det lokale selvstyret.

Olav Duun skrev i en bok, «Han var for ung, han trudde han kunne snu både vére og lagnaden». Kanskje er det vel optimistisk av en ung desentralist, å håpe på at vi skal revolusjonere lokalmakta i Norge når vi har tatt med oss sosialistene i SV og sentralistene i Ap i regjering. Disse samarbeidspartnerne våre snakker nå for øvrig fint om lokalt sjølstyre når de er heime på valgkamp…

Men bevares, jeg mener vi faktisk har fått til noe.

Vi har startet jobben med å etterbetale kommunene for de økte oppgavene – og styrkingen av kommuneøkonomien er i all hovedsak gjort i form av frie midler!

Sjøl om forvaltningsreformen på mange måter er en skuffelse kommer vi ikke unna at det er første gang på svært mange år at et stortingsflertall faktisk ønsker å flytte makt og myndighet nedover i systemet. Grepene som tas er viktige og riktige, og selv om vi ikke fikk det nye norske demokratiet som noen av oss hadde våte drømmer om, så får vi en løsning som sikrer en finmasket kommunestruktur, og som vil sette en effektiv stopper for de som ønsker å fjerne tusenvis av lokalpolitikere og beholde kun to folkevalgte nivå i landet vårt.

Jeg skulle ønske det var flertall på Stortinget for en massiv flytting av makt til kommuner og regioner. Jeg ønsker meg et flertall som vingeklipper dagens fylkesmann, som mer enn halverer myndigheten og ressursbruken til direktorat og tilsyn. Jeg drømmer om et Storting som i all hovedsak vil gå inn for en avskaffelse av statlige minstenormer og rettighetslovgivning som regulerer kommunal tjenesteproduksjon – og som fjerner begrensningene i det kommunale skattøret.

Men dette er jo dødsstøtet til likhets-Norge! tenker du. Dette vi føre til store forskjeller mellom kommunene!

Ja, det vil sannsynligvis føre til større forskjeller enn i dag. Men det kan da ikke være negativt så lenge forskjellene er et direkte resultat av at folk har fått bestemme mer der de bor? Forskjellene er i så fall et resultat av at folk har fått mer å si, at folk flest har fått påvirke sterkere, at mor og far og kassadama på Rimi får bestemme mer enn pampen i regjeringskontorene!

Jeg har den grunnleggende troen at vettet er jevnt fordelt i dette landet. Derfor er jeg helt trygg på kommune-Norge vil forvalte en slik frihet på den aller beste måte. Denne friheten vil ikke føre til økte sosiale forskjeller. Den vil heller ikke være en trussel mot nasjonalstaten og fellesskapsfølelsen som står så sterkt i Norge.

Det er ikke mange politikere som snakker mot sentralstyring og for større lokal frihet i dag. Men kanskje ligger håpet i ungdommen? Årsmøtet til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fulgte nylig Senterungdommens ønske og stemte nei til et forslag om å opprette en ungdomslov som skulle lovfeste ungdoms rett til ungdomsråd og fritidsklubber i alle kommuner. Som alltid lå det gode intensjoner bak. Like sikkert er det at en slik lov ville bommet på målet. Det ville være å kaste blår i øynene på folk. Det ville ført til økt byråkrati. Det ville ført til A4-løsninger av typen «one size fits no-one» (jeg har aldri forstått politikere som mener idealet er et likhetssamfunn der alle er litt misfornøyde!). Og det ville tatt oss enda et skritt mot rettighetssamfunnet, med forbrukere som saksøker staten for ting de har krav på – uten at de selv er forpliktet til å stille opp med noe som helst.

Jeg har ikke troen på et individualitisk, forbrukersentrert rettighetssamfunn. Senterungdommen vil bygge samfunnet nedenfra. Kjære lokalpolitiker: Hjertet mitt banker stolt når jeg tenker på det ansvaret du tar, og den fantastiske jobben du gjør. Du bygger samfunnet, bit for bit, og hver eneste dag er du med og pusser juvelen i kronen. Takk for at du bidrar!

- – -
Denne teksten har tidligere stått på trykk i KLP-avisen

Category: Ukategorisert
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

3 Responses

  1. 1
    Anonymous 
    fredag, 10. august 2007

    har du støtte for dette i regjeringen. Hva mener ap og sv? Er ikke dette stikk i strid med de rødgrønne?

  2. Heisann “anonym”. Litt uklart hva du mener når du sier “dette” – jeg tar opp en rekke spørsmål i teksten.

    Det er dessverre milevis unna et politisk flertall for å flytte massive mengder makt ut av diverse kontor i hovedstaden (du spør om de rødgrønne: Jeg kritiserer da også både Ap og SV for å snakke fint om desentralisering når de er “heime på valgkamp” men at de glemmer det når avgjørelsene tas.)

    Jeg mener også at Senterpartiet, bør gå lenger – sjøl om vi er best i klassen, og Åslaug gjennom rekordmange frie midler til kommunene har vist dem stor tillit i handling ikke bare i ord.

  1. [...] vært småforelsket i det lokalpolitiske systemet i Norge, og har tidligere kalt kommunene for juvelen i den norske demokratikronen. Jeg har derfor lenge ønsket meg mer oppmerksomhet og debatt om kommune-Norge. Men en slik [...]