tirsdag, august 14th, 2007 | Author: æLenn

Flere medier kjører i forbindelse med valgkampen oppslag der de setter fokus på kommunenes pengebruk. Dagbladet har nærmest kjørt en serie. Det høres jo ut som en god idé, og noe som kan tydeliggjøre de politiske forskjellene: Slik prioriterer partiene pengebruken! Problemet er bare at avisa allerede i ovarennet mister balansen, og tryner med stil. De produserer nå en artikkelserie med ingen annen verdi enn destruktiv misinformasjon.

Tallene Dagbladet (og flere andre medier) bruker for å sammenligne kommune-norge er KOSTRA-tallene. Kort sagt er dette tall som kommunene rapporterer inn, som

…Dette gjør DIN ordfører for DEG i DIN KOMMUNE…

viser blant annet ressursbruken i den enkelte kommune. Med denne bakgrunnen lager Dagbla’ flersidige oppslag om at kommuner der parti A styrer bruker mest på helse/vei/skole/kultur (stryk det som ikke passer, eller legg til din egen hjertesak), mens kommuner der parti B styrer bruker minst. “Dette gjør DIN ordfører for DEG i DIN KOMMUNE”…

Hva er problemet med å sammenligne disse tallene?

For det første sier ikke tallene noe om de lokale forskjellene som gjør at det faktisk koster ulikt å drive skole og sykehjem rundt om kring. Det koster selvfølgelig mer å bygge ut vann og kloakk i en stor spredtbygd kommune enn i en liten sentralisert. Men hva det sier om «satsing på vann og kloakk» er ikke veldig lett å si.

Tallene sier nemlig heller ikke noe om kvaliteten på tjenesten. Det er lett å brenne av mye penger på en dårlig skole, samtidig som jeg ofte imponeres over hvor høy kvalitet ildsjeler kan få ut av få ressurser.

Tallene sier heller ikke noe om hvor fornøyd innbyggerne i kommunen er med tjenestene.

Tallene sier ingenting om ulikhet i innholdet i tjenesten, eller om organisering. Får innbyggerne på sykehjemmet dusje hver dag eller til helga? KOSTRA-guden er taus om slike fakta.

Så langt det prinsipielle. I tillegg er det dessverre også sannsynlig at mange tall er feilrapportert. La meg gi ett enkelt eksempel med to nesten helt like kommuner. Kommune A fører lærerlønn, innkjøp av materiell og drift av skolebygg som skoleutgifter. Kommune B gjør nesten det samme, men fører drift og oppvarming av alle kommunale bygg, inkludert skolene, som teknisk. KOSTRA rapporterer at kommune A bruker mye mer på skole enn kommune B… men det er jo ikke sant!

KOSTRA-tall kan nok brukes til mangt. Jeg mener likevel at nesten all direkte bruk av KOSTRA-tall uten å ta med kvalitativ lokalkunnskap er feilslått. De burde heller brukes som en vekker for grundigere undersøkelser.

Likevel køler media på med fordummende analyser. Og da spør jeg meg:

…skjønner ikke journalistene dette?…

Skjønner ikke journalistene dette? Det er jo svært enkel matematikk og samfunnsforståelse…
Eller skjønner de det faktisk, men velger å kjøre sakene likevel?

Uansett årsak er KOSTRA-fokuset vi ser i denne valgkampen idiotjournalistikk, enda et tungt bidrag til å tegne et lite flatterende bilde av journaliststanden i landet. Jeg håper de seriøse politiske journalistene gremmes like mye som meg.

For dette undergraver demokratiet – ikke mindre.
- – - – - -
Oppdatert onsdag 15. august:
I dag ble jeg minnet på enda et element i denne debatten. Det handler ikke om KOSTRA som sådan, men om oppslagene om kommuner “styrt av parti A/B/C” – da i betydningen at det partiet har ordføreren.

Altså: Det er svært, svært få kommuner i dette landet hvor ett parti har flertall alene. Hovedregelen er at flere partier styrer sammen – og det er ikke uvanlig med samarbeid som på riksplan er utenkelige. Ordføreren styrer ikke kommunen alene. En kommune med Høyre-ordfører er ikke nødvendigvis Høyre-styrt.

Enda en påminnelse om at en alltid må gå bak tallene

Category: Ukategorisert
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

One Response

  1. Dette var kloke ord fra en politiker. Det stemmer at journalister og politikere bør ha en langt mer kritisk holdning til tall. Det gjelder blant annet KOSTRA, men også en lang rekke andre tall som brukes i tide og utide. En viktig egenskap for å bruke tall korrekt er kunnskap om hva tallene forteller. Det har vi dessverre sett mange eksempler på at er fraværende. Sorry, dette var bare et hjertesukk.