Parodisk scooterhøring

Vernespørsmål fører som regel til store konflikter, spesielt i områdene som er aktuelle for verning. Jeg mener konflikten sjelden er et spørsmål for og mot vern - det egentlige stridsspørsmålet er hvem som skal bestemme. Konfliktene oppstår når lokalsamfunn overstyres. Svært mange føler seg etter hvert overkjørt av blant annet Direktoratet for Naturforvaltning (DN) - de føler at byråkratene har mistillit til befolkningens intensjoner, og at den lokalkunnskapen de sitter med blir sett på som verdiløs.

...høringsfristen må utsettes...

I sommer presenterte DN sitt forslag til nye regler for motorferdsel i utmark og vassdrag. DN ønsker å stramme inn på mulighetene for blant annet scooterkjøring, og forslaget har allerede ført til en god del bråk i de kommunene som berøres sterkest.

Med det problematiske forholdet DN har til mange lokalsamfunn skulle en tro de var opptatt av å ha gode prosesser og dialoger med kommunene. Men neida. Forslaget ble sendt på høring ved inngangen til fellesferien, i en tid da både kommuner og folk flest har lav beredskap og liten mulighet til å jobbe skikkelig med slike saker. Selv DN tar visst ferie: På sin egen nettside opplyste de om at det på grunn av ferieavvikling ville ta ekstra lang tid å få svar på spørsmål om høringen...

Til alt overmål setter de fristen til den 15. oktober. På det tidspunktet er hverken de nye kommunestyrene eller fylkestingene operative!

Jeg tror ikke høringen er planlagt for at kommuner og fylker skal få problemer med å rekke å uttale seg på en god måte. Men det ser ikke ut som om DN har vært spesielt våkne for og opptatt av det lokale demokratiet når de planla prosessen.

Hvis DN mener noe med de fine ordene om lokal medvirkning så må høringsfristen utsettes. Alt annet blir en parodi.

Idiotjournalistikk

Flere medier kjører i forbindelse med valgkampen oppslag der de setter fokus på kommunenes pengebruk. Dagbladet har nærmest kjørt en serie. Det høres jo ut som en god idé, og noe som kan tydeliggjøre de politiske forskjellene: Slik prioriterer partiene pengebruken! Problemet er bare at avisa allerede i ovarennet mister balansen, og tryner med stil. De produserer nå en artikkelserie med ingen annen verdi enn destruktiv misinformasjon.

Tallene Dagbladet (og flere andre medier) bruker for å sammenligne kommune-norge er KOSTRA-tallene. Kort sagt er dette tall som kommunene rapporterer inn, som

...Dette gjør DIN ordfører for DEG i DIN KOMMUNE...

viser blant annet ressursbruken i den enkelte kommune. Med denne bakgrunnen lager Dagbla' flersidige oppslag om at kommuner der parti A styrer bruker mest på helse/vei/skole/kultur (stryk det som ikke passer, eller legg til din egen hjertesak), mens kommuner der parti B styrer bruker minst. "Dette gjør DIN ordfører for DEG i DIN KOMMUNE"...

Hva er problemet med å sammenligne disse tallene?

For det første sier ikke tallene noe om de lokale forskjellene som gjør at det faktisk koster ulikt å drive skole og sykehjem rundt om kring. Det koster selvfølgelig mer å bygge ut vann og kloakk i en stor spredtbygd kommune enn i en liten sentralisert. Men hva det sier om «satsing på vann og kloakk» er ikke veldig lett å si.

Tallene sier nemlig heller ikke noe om kvaliteten på tjenesten. Det er lett å brenne av mye penger på en dårlig skole, samtidig som jeg ofte imponeres over hvor høy kvalitet ildsjeler kan få ut av få ressurser.

Tallene sier heller ikke noe om hvor fornøyd innbyggerne i kommunen er med tjenestene.

Tallene sier ingenting om ulikhet i innholdet i tjenesten, eller om organisering. Får innbyggerne på sykehjemmet dusje hver dag eller til helga? KOSTRA-guden er taus om slike fakta.

Så langt det prinsipielle. I tillegg er det dessverre også sannsynlig at mange tall er feilrapportert. La meg gi ett enkelt eksempel med to nesten helt like kommuner. Kommune A fører lærerlønn, innkjøp av materiell og drift av skolebygg som skoleutgifter. Kommune B gjør nesten det samme, men fører drift og oppvarming av alle kommunale bygg, inkludert skolene, som teknisk. KOSTRA rapporterer at kommune A bruker mye mer på skole enn kommune B... men det er jo ikke sant!

KOSTRA-tall kan nok brukes til mangt. Jeg mener likevel at nesten all direkte bruk av KOSTRA-tall uten å ta med kvalitativ lokalkunnskap er feilslått. De burde heller brukes som en vekker for grundigere undersøkelser.

Likevel køler media på med fordummende analyser. Og da spør jeg meg:

...skjønner ikke journalistene dette?...

Skjønner ikke journalistene dette? Det er jo svært enkel matematikk og samfunnsforståelse...
Eller skjønner de det faktisk, men velger å kjøre sakene likevel?

Uansett årsak er KOSTRA-fokuset vi ser i denne valgkampen idiotjournalistikk, enda et tungt bidrag til å tegne et lite flatterende bilde av journaliststanden i landet. Jeg håper de seriøse politiske journalistene gremmes like mye som meg.

For dette undergraver demokratiet - ikke mindre.
- - - - - -
Oppdatert onsdag 15. august:
I dag ble jeg minnet på enda et element i denne debatten. Det handler ikke om KOSTRA som sådan, men om oppslagene om kommuner "styrt av parti A/B/C" - da i betydningen at det partiet har ordføreren.

Altså: Det er svært, svært få kommuner i dette landet hvor ett parti har flertall alene. Hovedregelen er at flere partier styrer sammen - og det er ikke uvanlig med samarbeid som på riksplan er utenkelige. Ordføreren styrer ikke kommunen alene. En kommune med Høyre-ordfører er ikke nødvendigvis Høyre-styrt.

Enda en påminnelse om at en alltid må gå bak tallene

Forslag fra en annen verden...

Menn er fra Mars, kvinner fra Venus - i dag lurer jeg på hvor Trygg Trafikk egentlig kommer fra. I hvertfall et sted fjernt fra den verden jeg lever i!

I helga fikk vi høre at organisasjonen ønsker en ordning der ungdom skal nektes å kjøre bil om natta, i helgene, og med passasjerer i baksetet. Dette er et forslag så fjernt fra hvordan ungdom lever livet sitt i 2007, at jeg har vansker for å finne ord. En hver som vet hvordan kollektivtilbudet er utafor indre bykjerne i Oslo skjønner at det i hvertfall vil føre til at distriktsungdom får mange lange kvelder med mor, far og detektimen på NRK.

Senterungdommen har hatt spesielt fokus på trafikksikkerhet siden sommeren 2003. Jeg trenger bare nevne "lappen som valgfag" og "hjem for en 50-lapp" (sistnevnte har ført til en reduksjon i antall skadde og drepte med opp mot 30% i Sogn og Fjordane, som var først ute!).

Her kan du lese mer om hva jeg mener om Trygg Trafikks forslag, og hva vi heller bør prøve ut.

Juvelen i kronen

For noen år tilbake tok jeg et grunnfag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo. En av foreleserne var spesielt populær, en tydelig og poengtert fagmann som ikke kan anklages for å være noen grå akademiker. Han krydret jevnlig foredragene med personlige betraktninger om politikk og demokrati. På en av forelesningene spurte en student om hans syn på EU som prosjekt. «Det vil jeg ikke si», sa han. «Men jeg kan si så mye som at jeg mener demokratiet trives best i små enheter. Ferdig med det!»

Sjøl nå, flere år etter, er dette fortsatt en av de beste oppsummeringene jeg har sett av mitt eget demokratisyn. Ja, demokratiet trives best i små enheter, og kommunene er juvelen i den norske demokrati-kronen!

Trist da, at Norge er det eneste landet i Europa som ikke har grunnlovsfestet det lokale selvstyret. Det har i noen strålende vår-uker vært knyttet spenning til om det i denne Stortingssesjonen blir flertall for forslag om grunnlovsfesting, men de siste signalene tyder på at vi ikke kommer i mål i denne gangen heller.

Realiteten er nemlig den, at skremmende mange ivrige politikere i Storting og Regjering har en nærmest ubegrenset tro på sin egen vurderingsevne: Selvfølgelig vet de best, der inne på kontoret sitt i Oslo. Lokalpolitikere fra alle partier må da skjønne at det er ikke relevant hvordan de sjøl opplever sin egen hverdag - sannheten skal tolkes med elitens briller. Det eneste perspektivet som gjelder finner du i aksen mellom regjerings-, stortings-, direktorat-, radio-, tv- og aviskontorene i hovedstaden.

Andelen rikspolitikere med erfaring fra lokalpolitikken har vært stadig synkende, og det vises svært godt i den politikken som utformes i hovedstadsgryta.

Derfor har kommunene i årevis blitt pålagt nye oppgaver uten at penger og myndighet fulgte med på lasset. Derfor er kommunesektoren i Norge gjennomregulert fra statlig hold, derfor må norske kommuner bruke masse ressurser på rapportering (penger som kunne blitt brukt til å passe bestemor på sykeheimen!), derfor ble fylkeskommunen fratatt styringen over sykehusene. Og derfor ryktes det nå at toneangivende krefter i regjeringen i arbeidet med en ny Plan- og bygningslov ønsker en lovtekst som fører til ytterligere sentralisering av makt, enda strengere regler for dispensasjon og fortsatt svekkelse av det lokale selvstyret.

Olav Duun skrev i en bok, «Han var for ung, han trudde han kunne snu både vére og lagnaden». Kanskje er det vel optimistisk av en ung desentralist, å håpe på at vi skal revolusjonere lokalmakta i Norge når vi har tatt med oss sosialistene i SV og sentralistene i Ap i regjering. Disse samarbeidspartnerne våre snakker nå for øvrig fint om lokalt sjølstyre når de er heime på valgkamp...

Men bevares, jeg mener vi faktisk har fått til noe.

Vi har startet jobben med å etterbetale kommunene for de økte oppgavene - og styrkingen av kommuneøkonomien er i all hovedsak gjort i form av frie midler!

Sjøl om forvaltningsreformen på mange måter er en skuffelse kommer vi ikke unna at det er første gang på svært mange år at et stortingsflertall faktisk ønsker å flytte makt og myndighet nedover i systemet. Grepene som tas er viktige og riktige, og selv om vi ikke fikk det nye norske demokratiet som noen av oss hadde våte drømmer om, så får vi en løsning som sikrer en finmasket kommunestruktur, og som vil sette en effektiv stopper for de som ønsker å fjerne tusenvis av lokalpolitikere og beholde kun to folkevalgte nivå i landet vårt.

Jeg skulle ønske det var flertall på Stortinget for en massiv flytting av makt til kommuner og regioner. Jeg ønsker meg et flertall som vingeklipper dagens fylkesmann, som mer enn halverer myndigheten og ressursbruken til direktorat og tilsyn. Jeg drømmer om et Storting som i all hovedsak vil gå inn for en avskaffelse av statlige minstenormer og rettighetslovgivning som regulerer kommunal tjenesteproduksjon - og som fjerner begrensningene i det kommunale skattøret.

Men dette er jo dødsstøtet til likhets-Norge! tenker du. Dette vi føre til store forskjeller mellom kommunene!

Ja, det vil sannsynligvis føre til større forskjeller enn i dag. Men det kan da ikke være negativt så lenge forskjellene er et direkte resultat av at folk har fått bestemme mer der de bor? Forskjellene er i så fall et resultat av at folk har fått mer å si, at folk flest har fått påvirke sterkere, at mor og far og kassadama på Rimi får bestemme mer enn pampen i regjeringskontorene!

Jeg har den grunnleggende troen at vettet er jevnt fordelt i dette landet. Derfor er jeg helt trygg på kommune-Norge vil forvalte en slik frihet på den aller beste måte. Denne friheten vil ikke føre til økte sosiale forskjeller. Den vil heller ikke være en trussel mot nasjonalstaten og fellesskapsfølelsen som står så sterkt i Norge.

Det er ikke mange politikere som snakker mot sentralstyring og for større lokal frihet i dag. Men kanskje ligger håpet i ungdommen? Årsmøtet til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fulgte nylig Senterungdommens ønske og stemte nei til et forslag om å opprette en ungdomslov som skulle lovfeste ungdoms rett til ungdomsråd og fritidsklubber i alle kommuner. Som alltid lå det gode intensjoner bak. Like sikkert er det at en slik lov ville bommet på målet. Det ville være å kaste blår i øynene på folk. Det ville ført til økt byråkrati. Det ville ført til A4-løsninger av typen «one size fits no-one» (jeg har aldri forstått politikere som mener idealet er et likhetssamfunn der alle er litt misfornøyde!). Og det ville tatt oss enda et skritt mot rettighetssamfunnet, med forbrukere som saksøker staten for ting de har krav på - uten at de selv er forpliktet til å stille opp med noe som helst.

Jeg har ikke troen på et individualitisk, forbrukersentrert rettighetssamfunn. Senterungdommen vil bygge samfunnet nedenfra. Kjære lokalpolitiker: Hjertet mitt banker stolt når jeg tenker på det ansvaret du tar, og den fantastiske jobben du gjør. Du bygger samfunnet, bit for bit, og hver eneste dag er du med og pusser juvelen i kronen. Takk for at du bidrar!

- - -
Denne teksten har tidligere stått på trykk i KLP-avisen

Folk vet hva de gjør

NRK har gravd opp en "forsker" som visstnok har funnet ut at folk ofte velger Sp til å styre fraflytningskommuner. Jeg trodde agurktida var over, men terskelen for hva som er nyheter er fortsatt rimelig lav ser der ut som! Georg Arnestad ved Høgskolen i Sogn og Fjordane mener å kunne slutte av dette at Sp-ordførere medfører fraflytting.

Folk i distriktsnorge (og da i fraflytningskommuner) velger Sp - og de vet hva de gjør. De vet nemlig at det er ett parti som mener noe med satsing på distriktpolitikk. De vet at det er ett parti som har skjønt at det må satses på arbeidsplasser og nyskaping i hele landet. De vet at det er ett parti som har skjønt at politikerne da må sørge for like muligheter, at folk skal ha likeverdig velferd og en godt utbygd infrastruktur i sine lokalsamfunn.

Jeg er ingen forsker, men jeg kom meg gjennom ex.phil. Der lærte vi en del grunnleggende

...publiser den forskningen du har gjort som underbygger dette...

logikk, blant annet om forholdet mellom årsak og virkning. Hvis Arnestad hevder at Sp-ordførere er en årsak til virkningen fraflytting, da vil jeg her og nå utfordre ham: Publiser den forskningen du har gjort som underbygger dette, slik at vi kan etterprøve arbeidet ditt. Vis oss materialet som avdekker at lokale politiske vedtak betyr mer for flyttemønstre enn nasjonal strukturdrivende politikk, økonomiske konjunkturer og internasjonale trender. Forskning som ikke er publisert nekter jeg å akseptere som forskning. Det er politiske ytringer, og fortjener ikke noe annet stempel.

En ting vi vet er at mange kommuner med nedgang i folketallet har fødselsunderskudd. Uten en eneste flytting vil de altså oppleve reduksjon. NRK og Arnestad mener kanskje at en Sp-ordfører med støtte fra en Sp-kommunalminister personlig skal fylle fødestuene..? Tja... Vi senterpartister elsker ofte i det grønne, men ett sted går vel grensa også for oss?

To setninger. To løgner.

I et blogginnlegg på auf.no sier Eskil Pedersen, nestleder i AUF, følgende: «Ingen andre partier har så mange ungdom på listene sine som Arbeiderpartiet. Og ingen andre har så stor sjanse til å komme inn i kommunestyrer og fylkesting.»

To setninger. To løgner.

For det første: Antall ungdom på listene. I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) er det Senterpartiet som har flest ungdommer på sine kommunevalglister. Vi har 908, Ap har 896. Det samme gjelder for fylkestingslistene, der Sp har 110 ungdommer på listene mens Ap har 96.

...fristende å ta noen snarveier når det nærmer seg valgkamp?

Dette blir ikke mindre interessant når vi vet at Ap stiller flere lister enn Sp!

For det andre: Stor sjanse til å komme inn. Det foreligger selvfølgelig ingen statistikk over sannsynligheten for å få valgt inn ungdom ved høstens valg. Men hvis vi ser på tallene for forrige valg, ser vi noe interessant. Med en nasjonal oppslutning på 7,9% har Senterpartiet etter valget i 2003 115 folkevalgte ungdommer. Ap fikk en nasjonal oppslutning på 27,5% og 281 unge folkevalgte. I forhold til oppslutning har vi altså flere ungdommer i kommunestyrer og fylkesting enn Ap/AUF - og, faktisk, samtlige andre partier. Det betyr at Sp setter sine ungdommer høyere på listene enn hva andre partier gjør.

Jeg har i årevis vært både fascinert og delvis irritert over at AUF driver valgkamp for et parti som i sentrale spørsmål jobber for en annen politikk enn AUF (eks: EU, miljø, konkurranseutsetting/privatisering). Jeg har likevel sjelden vært sint på AUF - før nå. Jeg blir nemlig kraftig provosert når nestlederen i et ungdomsparti tyr til løgn.

Det kan sikkert være fristende å ta noen snarveier når det nærmer seg valgkamp. På lang sikt lønner det seg nok likevel å snakke sant. For vi leker ikke politikk. Eller hva, Eskil?

Mer info:

• SSB: Listekandidater til kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007