Terra-saken

I wanna play, but I don't wanna pay!

Ja - Grong Sparebank ska liksom betal ferr at dåkk hi søla bort kraftinntekta dåkk itj har hatt enda en gang. Stor sjans ferr det.

Gratulerer med dagen!

13 år - tenåringsfeiring for det siste
NEI til medlemskap i EU :-) ♥

Medvind!

Store ting har skjedd siden forrige blogginnlegg; jeg har gått av som leder i Senterungdommen, jeg har blitt ansatt som ny generalsekretær i Senterpartiets Studieforbund (SpS) med tiltredelse 1. januar, og jeg ble i helga valgt inn i arbeidsutvalget i Nei til EU.

Nei-sida opplever en usedvanlig sterk medvind for tida:

• Laaaangt stabil nei-flertall på meningsmålingene (58% nei i Aftenposten i går!)
• Rekordvekst i antall medlemmer i Nei til EU (28000 - største noen gang siden 1994!)
• Vi har klart å stoppe Tjenestedirektivet så langt, og dagens nyhet kroner det hele:

Regjeringen vil nå gjennomføre en grundig utredning av konsekvensene av Tjenestedirektivet. Dette har vært et krav fra Nei-sida. Vi mobiliserte kraftig i den første høringsrunden, og etter mange lange måneders NHD-uthaling har altså Dag Terje Andersen og Ap blitt presset til å få fakta på bordet.

Herlig å gå inn i AU i en organisasjon i medvind! :-)

Fra sløsing til omfordeling

I år bruker staten et samlet beløp på 14,4 milliarder kroner på barnetrygden. Samtidig sliter regjeringen med omfordeling, med å knekke koden for å få bukt med fattigdommen i Norge. Da blir det et paradoks at halvparten av mottagerne av barnetrygd i en spørreundersøkelse for noen år siden ga uttrykk for at støtten hadde liten eller ingen betydning for deres økonomi. Vi bruker altså mer enn 14 milliarder på en ordning som bommer grovt på målsettingen. Dette er sløsing med penger, og på sikt kan det undergrave folks tillit til systemet.

Rolf Reikvam (SV) har altså rett i at det er svært mange som mottar barnetrygd som ikke trenger det. Ingen kan være uenige i at dette er et problem. Han bommer imidlertid grovt når han peker på behovsprøving som løsningen på problemet.

En behovsprøving vil føre til mange gråsoner når en skal vurdere hvem som skal motta støtten og ikke. Det vil igjen føre til et massivt byråkrati – noe som vil koste mange penger. Systemet vil som de fleste andre bli tungrodd og vanskelig å forholde seg til for barnefamiliene. Og enda har jeg ikke nevnt den prinsipielle debatten om universelle ordninger. Den lar vi ligge for i dag, men la meg kort fastslå at behovsprøving vil stigmatisere de familiene som mottar støtten.

Men hva skal vi gjøre da? Jo: Løsningen er enkel! Vi legger barnetrygden til personinntekten, slik at folk må skatte av den. Hvis vi forutsetter at de totale utbetalingene økes like mye som staten tar inn ekstra på at folk må skatte av trygden, vil effekten bli tydelig: Alle med barn får på enkel måte utbetalt det samme beløpet - men de som virkelig trenger barnetrygd sitter igjen med mer enn i dag, og de som ikke trenger det får mindre! Dette er omfordeling og god fattigdomspolitikk i praksis!

Det kan vel ikke vår regjeringskompis SV si nei til. Eller?