Juksemaker pipelort

Ja-sida i EU-spørsmålet slutter aldri å forundre. Er det flere års konstant nei-flertall på meningsmålingene som gjør at de nå jukser for å gjøre det lettere å få Norge innlemmet i den Europeiske Unionen?

I går ble det klart at et flertall i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite går inn for å endre grunnloven. Hvis forslaget blir vedtatt når det skal endelig behandles i januar, så vil det såkalte mindretallsvernet svekkes. Da trengs det færre stemmer for å avgi makt til overnasjonale organer - for eksempel for å melde Norge inn i EU.

Dette kan høres ut som en juridisk teknikalitet, men egentlig er dette et enormt viktig politisk spørsmål. Ja-siden forsøker nå å endre spillereglene før neste runde EU-kamp.

Ekstra sexy blir det fordi de faktisk går bak ryggen på velgerne. Før stortingsvalget for to år siden spurte Nei til EU kandidatene hva de mente om dette konkrete grunnlovsforslaget. 91 av dagens 169 stortingsrepresentanter sa den gangen at de ville stemme i mot. Mer enn 30 av Aps representanter sa de var i mot. Har Ap virkelig 30 stortingsrepresentanter som vil føre sine egne velgere bak lyset?

Her kan du lese Stortingets saksbehandling.

En varslet katastrofe

"Systemet er uoversiktlig, og preget av ansvarspulverisering. Fylkespolitikerne har ansvaret men staten bevilger pengene og må stille opp når de lokale politikerne opptrer uansvarlig. Staten må overta sykehusene slik at vi får ryddet opp i sykehusøkonomien, og det blir klart for folk hvem som skal stilles til ansvar."

Omtrent slik var mantraet som Arbeiderpartiet og de andre tilhengerne av stordrift og sentralisering messet om og om igjen for å samle flertall for sykehusreformen for en del år tilbake. De vant fram. Staten overtok, det ble innført et nytt styrings- og finansieringssystem.

Snedig da, at dette er noen av resultatene vi har sett:

• Etter statens overtakelse har sykehusene brukt 9 milliarder kroner mer enn de skulle. Akkumulert underskudd er 18 milliarder. Altså ingen bedring i økonomistyring eller kostnadskontroll.
• Etter statens overtakelse har ikke ansvaret blitt tydeligere for folk flest. Vi har gjentatte ganger sett helseministre som sier "dette er styret i helseforetaket sitt ansvar - de må rydde opp". Ministre som "sender signaler" og "har kommunisert sin holdning" til helseforetak organisert etter modell av aksjeloven. Tydelig? Det som i hvertfall er tydelig er at det ikke lenger er lokalpolitikerne som styrer - i stedet for at naboen kunne settes til veggs er det fjerne foretaksstyrer folk flest må sette press på.

Og da har jeg ikke en gang nevnt sentraliseringspress, innsatsstyrt finansiering, Helse Størst Helse Øst, svekket lokal styring...

Sykehusreformen er i all hovedsak en katastrofe. Og Arbeiderpartiet som reformens jordmor står selv i veien for de to grepene som kunne ført oss ut av uføret:

• For det første en grundig evaluering. Regjeringen har lagt fram noen puslete greier som tydelig styrer unna de reelle problemstillingene.
• For det andre tilbakeføring av sykehusene til nye regioner. Det er en gåte for meg hvorfor Ap, som er så kåte på å sentralisere fylkene til en håndfull store regioner, ikke la eierskapet til sykehusene i potten. Med overføring av sykehusene til de nye regionene ville de sannsynligvis ha kunnet sikre seg et behagelig flertall for store regioner.

Dessverre er partier som folk: Det går fort prestisje i tidligere standpunkt. Vi har tungt for å innrømme feil. Derfor er det ikke mye lys i enden av tunnelen for sykehus-Norge.