mandag, mars 03rd, 2008 | Author: æLenn

Lettere ironisk, kanskje, at det var et fellesinnlegg skrevet av Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen i Dagbladet i dag som skulle få meg til å skrive i bloggen igjen etter alt for lang tids fravær.

Men – innlegget (som var Meget Bra) ga sterke minner om min egen tale til Senterungdommens landsmøte på Sola i november for knapt halvannet år siden.

Jeg har nemlig også i lang tid vært både irritert og faktisk bekymret over medias dekning av politikken. Fokus i talen min var imidlertid ikke det samme som Lysbakken og Røe Isaksens. Jeg hadde den gangen irritert meg lenge over medias fokus på fiktive uenigheter, medias konfliktorientering som kun ga rom for ytterliggående løsninger/debattanter (jada – her der det sikkert godt mulig å finne sport av en sentrumspolitikers frustrasjon over lite mediedekning :-) ), og at media kun er kritiske til posisjonspolitikere og svært sjelden stiller kritiske spørsmål til opposisjonen (ofte får jeg inntrykk av at mange journalister mener “kritisk journalistikk” er å slippe kritikerne til ufiltrert, i stedet for at journalistene som fagfolk selv skal stille kritiske spørsmål til posisjon og opposisjon… også opposisjonspolitikere har nemlig større makt og innflytelse enn de fleste andre i dette samfunnet!) … ok, egentlig bør vi la innlegget tale for seg selv. La meg gi et utdrag:

(…) Landsmøte: jeg er oppriktig bekymret for folkestyret vårt. Jeg er svært bekymret over valgdeltagelsen, og jeg sover dårlig når jeg tenker på den stadig voksende politikerforakten.

Men før jeg åpner slusene og slipper flommen løs, la meg først få sagt, at de fleste politikere jeg kjenner – fra mange partier – er dyktige idealister som står på og får lite annet enn kjeft igjen for det. Jeg kjenner også mange dyktige journalister med høy integritet, som har viktige mål med jobben de gjør. Og jeg pleier å si at det finnes mange dårlige grunner til politikerforakt. Men landsmøte, jeg sover stadig dårligere om natta fordi det finnes noen veldig gode grunner til politikerforakt også.

Jeg kunne nevnt flere, men det er to grunner som utpeker seg, og som står over alle andre:Det første er den overbetalte gjengen selvbevisste politiske kvakksalvere som kaller seg journalister.

Det var en markant politiker som en gang sa noe sånt som at «som politiker er det viktig at du har hard hud – men samtidig ikke så hard hud at du kan stå oppreist uten ryggrad»

Og det er det andre som utpeker seg landsmøte, stadig mer profesjonaliserte politikere, tomme skall uten ryggrad, som blir stadig fjernere fra folk, som bedriver et politisk spill som handler mer om skuespill enn om problemløsing, et spill der det er viktigere hva det ser ut som du gjør enn hva du faktisk gjør for folket som har valgt deg.

Landsmøte:Hvorfor er det store nyhetsoppslag og debatter om Siv Jensens seksuelle legning? Hvorfor sitter man i TV-debatter på kveldstid og har parodisk alvorstunge diskusjoner om hvorvidt Jensen er feminist eller ikke? Og hva er det som skjer i dette landet når media i dag – høsten 2006 – starter å tegne oversikter: Dette er Siv Jensens maktkrets, disse kommer til å bli statsråder når Jensen kommer i regjering, disse sakene kommer Frp til å kompromisse på. Unnskyld meg??!? Når ble det bestemt at Frp skal ta over regjeringskontorene? Har jeg sovet over et valg?

Og noen ganger blir det nesten makabert. Jeg glemmer ikke forsiden på VG en morgen jeg sto i butikken. Det var etter at Israels statsminister Ariel Sharon hadde gått over tempelhøyden, vi snakker om en svært alvorlig forverring av forholdet mellom Israel og Palestina, og på forsiden av VG var det altså et bilde av Ariel Sharon … et lite bilde klemt oppe i det høyre hjørnet naturligvis, for over hele forsiden slo budskapet mot oss: Idol-Jorunn har ikke fått lommepenger!

Bedre var det ikke når Dagens Næringsliv i en lederartikkel ga Marit Arnstad personlig ansvar for at fattige barn dør av sult i Afrika – fordi Marit mener det er viktig at vi produserer mat i Norge.

Landsmøte; Hva er det vi diskuterer i dette landet – og hvordan er det vi diskuterer?!??

Nå er det altså nok! Ett sted må grensa gå! Media sin konfliktorientering fører til groteskt polariserte debatter som folk ikke kjenner seg igjen i. Jeg har forsvart det lenge, men nå går det altså ikke lenger: Hvorfor skal vi gi momsfritak til en gjeng halvstuderte mikrofonstativ som fungerer som nyttige idioter for en hver politisk avviker? For slik har det altså blitt, at hvis du skal få plass i aviser, i radio eller i en TV-debatt, så må du representere ett eller annet virkelighetsfjernt og kompromissløst ekstremstandpunkt som ingen med vettet i behold tror er verken ønskelig eller realistisk.

Landsmøte; jeg ønsker meg kritiske journalister, dyktige fagfolk som setter seg inn i saker, som skjønner at forenkling noen ganger er fordumming, som ser at folk også skjønner dette, som tar konsekvensen av det, som ikke hauser opp oppkonstruerte konflikter – journalister som setter oss fast med spørsmål vi ikke kan svare på!

Norske medier er kritiske til makta. Det er oppgaven deres, de jobber grundig og systematisk og setter skarpt søkelys på regjeringas politikk. Men det blir en merkelig forestilling når media på den ene siden konkurrerer om å være mest kritisk til makta samtidig som de ender opp med å være ufiltrerte mikrofonstativer for en opposisjon som er i ferd med å ta norgesrekord i bidrag til politikerforakten.

Landsmøte, det er direkte pinlig når ledende politikere åpent bygger opp under medias konfliktfokus gjennom oppkonstruert uenighet, og når de fornekter sin egen politikk fra noen måneder tilbake.

Se på KrFs Knut Arild Hareide, tidligere miljøvernminister, som mener Mongstad-prosjektet er et enormt miljøsvik. Men kjære Hareide; har du glemt at du selv satt i en regjering som sa ja til bygging av gasskraftverket på Snøhvit i Hammerfest, et kraftverk uten krav til rensing eller planer om å innføre det senere?

Se på Høyres Erna Solberg som mener regjeringens nei til å sende soldater til Sør-Afghanistan er en alvorlig svekkelse av NATO-medlemskapet. OK, jeg beklager jo regjeringens beslutning, og sentralstyret i Senterungdommen er samstemt om at vi burde stilt opp. Men alvorlig svekkelse av NATO-medlemskapet? Nei, nei, nei. Erna, du vet at vår regjering bidrar med flere soldater i Afghanistan enn hva dere gjorde! Du vet at vi bidrar i tøffere forhold enn hva dere gjorde. Du vet at regjeringen samtidig som den sa nei i denne omgang, fastslo at den i prinsippet kan delta med styreker i hele ISAFs ansvarsområde. Erna, du vet godt at sannheten er at vår regjering stiller mer opp for NATO enn det dere gjorde!

Se på Lars Sponheim som raljerte over resultatet av jordbruksforhandlingene, og fastslo at «dette kunne jeg lagt fram». Men Lars: Du satt i fire år i regjering… hvorfor la du ikke fram et slikt oppgjør da?!??

Se på FrPs Siv Jensen som hudfletter regjeringen for at vi ikke bruker enda mer penger på vei. Siv, Siv, Siv. Du vet utmerket godt at vi har brukt mer penger til vei dette året enn hva dere fikk til noen av de tre budsjettsamarbeidene dere inngikk med den forrige regjeringen.

Landsmøte: Det finnes mange dårlige grunner til politikerforakt, men denne typen politikere er en god grunn til politikerforakt, og denne typen politikere masseproduserer hjemmesittere!

Landsmøte, jeg mener demokratiet vårt er sårbart, og i dag råtner det sakte på rot. Hva vi skal gjøre med journalistene bortsett fra å ta fra dem den statlige subsidieringen av moms er jeg usikker på, men politikerne og politikken
kan vi personlig ta ansvar for.

Landsmøte, det er behov for en ny generasjon politikere! (…)

Talen bærer i sin form sterkt preg av at den er nettopp det – en landsmøtetale. Men jeg mener faktisk poengene står seg ganske godt også i dag. Du kan lese hele talen her, og omtale i Stavanger Aftenblad her (for øvrig skrevet av en av de journalistene jeg har stor respekt for).

Les også blogginnlegget “Idiotjournalistikk” – også skrevet i frustrasjon :-)

Category: Ukategorisert
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

One Response

  1. 1
    Anonymous 
    onsdag, 5. mars 2008

    Jeg forstår ikke at dette kommer nettopp fra Thorbjørn R. I. Er ikke han nettopp et eksempel på raske vendinger, og “fordummende” formuleringer i f.eks. skoledebatter. Burde han ikke først begynne med seg selv, før han før han fyrer løs?