OL-debatten er et eneste stor gjesp. Reaksjonene etter gårsdagens framlegging av nye tall for hva et Tromsø-OL kan komme til å koste er så forutsigbare at jeg sovner når jeg leser dem.

At media og andre som lenge har vært mot prosjektet benytter anledningen til et forsøk på å stoppe søknadsprosessen bør ikke overraske noen.

Det som likevel forundrer meg er at tilhengerne ser ut til å ha mistet selvtilliten (all ære til Vegard Ulvang og Ingebrigt Steen Jensen).

Hvorfor snakkes det ikke mer om alt som skjedde rundt Lillehammer?

• Det oppgis ulike tall, men realiteten er at Lillehammer-lekene ble svært mye dyrere enn hva man trodde (fire til fem ganegr så dyrt nevnes hyppig).
• Det sies at OL i Tromsø ikke har støtte i befolkningen. Men det hadde jo ikke OL i Lillehammer heller, før kort tid før lekene. Skepsisen var jo stor til at den hyggelige men veldig lille og smått sjenerte innlandsbyen skulle arrangere noe så stort som OL.

Likevel: Lekene ble en kjemepsuksess. Jeg treffer ingen som i dag mener det var galt å arrangere OL på Lillehammer.

Jeg mener fortsatt Tromsø-OL er en god investering som vil løfte en hel landsdel, løfte norsk idrett og ikke minst være uvurderlig norgesreklame. Vi har fortsatt et enormt uutnyttet potensiale i reiselivsnæringa i landet vårt.

Hvis noen hundre millioner i ekstra egne kostnader fører til at idretten snur og sier nei til Tromsø, så er det skremmende kortsynt.