På en dag som denne burde en vel blogge om det historiske valget i USA – men det skal jeg la ligge, utover dette: Jeg sovna på sofaen i firetida i natt, og våkna til stemmen av den kommende 44. presidenten i USA: En tynn fyr med store ører og et rart navn. Det føltes helt ok

Både Dagbladet og VG melder om en annen nyhet som drukner i støyen i dag, men som likevel er fascinerende. Norges Fotballforbund (NFF) har nå skrinlagt ideen om å erstatte flagget på brystet på landslagsdraktene med et NFF-emblem med “flagget som bærende element” (hva nå det skulle bety). De vil heller opprettholde tradisjonen der norske landslag spiller med flagget på brystet. Vi som kritiserte dem er dermed kommet i mål. Yes we could! ;o)

Det fascinerende er ikke at NFF til slutt tar til vettet. De hadde aldri i verden fått støtte for noe annet likevel.

Det fascinerende er at de i utgangspunktet trodde de skulle slippe unna med å ta fra folket landslaget vårt.

For det var det denne saken egentlig handlet om: Et forbund som ville styrke sin egen merkevare, forbundet, i stedet for å bygge videre på det egentlige produktet: Landslaget.

Beruset av andre forbund i andre land la NFF en plan om å knytte landslagets identitet til NFF i stedet for til flagget. Trodde de virkelig at de kunne lykkes? Har de virkelig så liten forståelse for det de driver med at de ikke ser at det er folkets og nasjonens landslag?

Tsk. Vis meg det hjertet som banker for NFF.