Sentrumspartiene Sp, KrF og V krangler med jevne mellomrom om hvem av dem som har “forlatt sentrum” og ikke. Oftest er påstandene tom retorikk.

I dag gjentar for eksempel KrFeren Sondre Olsen ett vanlig – og relativt håpløst – argument i en kommentar til Kjetil Løset (TV2) sin litt underlige bloggtekst om temperamentet til Sp-leder Liv Signe:

“(Navarsete) sa at hun var skuffet over at Sp har blitt alene i sentrum. Virkeligheten er ikke slik Navarsete forsøker å innbille velgerne. Senterpartiet har sagt farvel til sentrum og gått i kompaniskap med SV. Da hjelper det ikke å ha på seg en grønn jakke og skrike “vi er sentrumsparti”… KrF og Venstre er solide sentrumsparti som nok ikke håper Sp har sagt farvel, men heller “på gjensyn”. De beste politiske avgjørelsene blir tatt i sentrum.”

Jeg skal la kommentarene om grønne jakker og skriking ligge. Men i følge Olsen så er det slik at Sp “går i kompaniskap med SV” og dermed forlater sentrum i politikken. Han mener altså tydeligvis at det er hvem man samarbeider med som definerer hvem man er og hvor man står politisk. Hva sier det i så fall om den forrige regjeringen, som samarbeidet med FrP om tre av fire budsjetter?  Eller hva skal man da si om SV og FrP som faktisk har samarbeidet om flere saker på Stortinget i den samme perioden?

De fleste tenkende mennesker skjønner dette: Hvem du samarbeider med trenger ikke si ett gram om hvor du står politisk. Hva du samarbeider om, og hvilke kompromisstandspunkter du stiller deg bak i et samarbeid, kan derimot si ganske mye.

Jeg mener for eksempel at den forrige regjeringens sulteforing av kommunene (og dermed svekkelse av fellesskapet), manglende distriktspolitikk og uvilje mot å ta fighten mot EU i avgjørende saker er eksempler på at Høyre fikk for stort gjennomslag på bekostning av KrF, og at KrF i disse spørsmålene ofretsentrumspolitikken. KrF endret neppe mange primærstandpunkt, og forlot sånn sett ikke sentrum. Men de aksepterte kompromisstandpunkt de ikke burde, og klarte ikke å kjempe sentrums kamp godt nok alene.

Det er ganske mange både i og utenfor mitt parti som etter tre år mener at Sp har fått gjennomslag for betydelig mer sentrumspolitikk i samarbeid med Ap og SV enn hva KrF og V klarte da de styrte sammen med Høyre (enkelte hevder faktisk i fullt alvor at vi nå har fått gjennomslag for betydelig mer Sp-politikk enn hva vi klarte i sentrumsregjeringen!). Jeg mener kommunesatsing, samferdselssatsing, ny giv i distriktspolitikk og historisk gode jordbruksoppgjør er gode eksempler på områder der vi har presset Ap og SV langt i retning sentrum. Så finnes det sjølsagt gode eksempler på saker som har vært vanskelige for Senterpartiet – men jeg mener altså vektskåla tipper godt i vår retning.

Politiske partiet ønsker ofte å forsvare sine egne veivalg gjennom å sette konkurrenter i det de selv oppfatter som et dårlig lys. Olsens påstander er et eksempel på dette. Enkel og tom retorikk.

Det han derimot har rett i, er at de beste politiske avgjørelsene blir tatt i sentrum…