onsdag, februar 11th, 2009 | Author: æLenn

En del folk ser ut til å tro at du kun skal høre på innledere du er enig med…

Den siste tiden har jeg ved to tilfeller møtt folk som har reagert med overraskelse når jeg beskrev arrangement jeg deltok på.

I det første tilfellet var jeg faktisk ansvarlig arrangør for et større Sp-treff, og det “oppsiktsvekkende” var at vi hadde bedt Jo Stein Moen om å innlede for oss om “grunnargumentasjon mot EU”. Det har seg nemlig slik at Jo Stein i tillegg til å være styremedlem i Nei til EU er arbeiderpartist. Dette har da ført til kommentarer av typen: Må Sp virkelig gå til Arbeiderpartiet for å finne noen som kan innlede om EU? Har Sp blitt så preget av regjeringssamarbeidet at partiet spør Ap om EU-råd? Og selvfølgelig klassikeren: Men tenk på hvilke signaler dette sender!

Det andre tilfellet var Sør-Trøndelag Sps fylkesårsmøte, der de hadde invitert Kristin Clemet (Høyre/Civita) til å innlede og delta i debatt, sammen med Marit Arnstad (Sp) og Ola Borten Moe (Sp), under overskriften: “Senterpartiets rolle i norsk politikk”. På grunn av sykdomsforfall måtte jeg steppe inn for Marit på kort varsel, noe som var “ei knailljartig utfordring”, men la nå den avsporingen ligge. Det som er poenget er reaksjonene og debatten om debatten. Kanskje ikke overraskende, men likevel: Media velger overskrifter som for eksempel Nationen sin “Flørter borgerlig”. Andre tolker det hele som at Sp i Sør-Trøndelag ønsker en debatt om ulike regjeringsalternativ (ble ikke nevnt i debatten utenom da Ola for understreket at han mener det er veldig riktig av oss å fortsette det rødgrønne prosjektet). Nationen gjør et slags poeng (for hva er egentlig poenget deres) av at Sp “valgte ikke venstresidens Attac Norge, men høyresidens Civita som faglig påfyll under møteåpningen.” Enkelte i Sp har snakket om den håpløse signaleffekten.

Det er også verdt å nevne at man fra samme kilder fort får skjeve blikk og slengkommentarer hvis man (i tillegg til å delta på globaliseringskonferansen) skulle stikke innom et Civita-seminar.

Jeg spør meg selv: De som er kilden til denne typen kommentarer, hva i all verden er det disse skeptiske menneskene er redde for?

Påvirkning? Nye ideer? Argumenter de ikke kan svare på? Fakta som ikke underbygger deres eget verdensbilde?

Og hva i all verden er det de mener når de snakker om signaleffekten av at du inviterer innledere som ikke er 100% enig med deg eller at du deltar på seminarer og lytter til folk du til vanlig kjemper mot politisk? Sender det et signal? I så fall: Hvilket? Hvorfor? Og hvem skal bestemme hvilket signal det sender?

Demokratiet i dette landet lider allerede tungt, tungt, tungt av idiotdebattene på NRK og TV2 som i realiteten kun er en konkurranse om hvem som har de mest slagkraftige (men ofte innholdsløse) slagordene, hvem som best klarer å heve seg over behovet for fullstendige resonnementer og hvem som har dårligst folkeskikk og derfor er dyktigst til å avbryte når andre snakker.

Hvis det i tillegg skal bli slik at det sender ett eller annet feil signal til noen at jeg faktisk prøver å lytte  - også til folk jeg er uenig med – da… ja, da står det ufattelig dårlig til med debattklimaet her på berget.

(Dette ble visst et langt hjertesukk, men tro meg: Det var godt å få det ut!)

Category: politikk
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

5 Responses

  1. 1
    tom kjetil murberg 
    onsdag, 11. februar 2009

    Hei og god onsdag Erlend !
    Fantastisk godt skrevet er helt enig i dine vurderinger Forøvrig synes jeg at du har en interessante betraktninger i det hele ………

  2. Jeg er SÅ enig, Erlend. Jeg veit om en del folk som har godt av å lese denne teksten!

  3. 3
    Stian Aakre 
    onsdag, 11. februar 2009

    Slik er det blitt… synd.
    Spesielt i senere tid har det, hvertfall blandt ungdommer, vært om å gjøre å holde seg sterkest innenfor ideologi, og synes det de andre partiene sier er dumt uansett..
    Dette irriterer meg veldig også, så du er alldeles ikke alene, Erlend;)

  4. 4
    Tone Sofie Aglen 
    onsdag, 11. februar 2009

    Kanskje ikke så overraskende Erlend…Men dette var jeg usedvanlig enig med deg i:-)

  5. 5
    Martin Fragell 
    onsdag, 11. februar 2009

    Veldig enig med deg Erlend. Nok et spennende blogg innlegg fra deg. Men hva annet kan man vente av deg, du skal jo trossalt leve opp til “Wonderboy” stempelet ditt :D