mandag, februar 16th, 2009 | Author: æLenn

Trønder-Avisa melder i dag om at gaupejegere i Verran og Mosvik vasser i gaupe, og at de mener bestandstallene fastsatt av fagfolkene er feil. Reaksjonene fra naturvernforbundet er som forventet: Avvisende.

Foto: www.sxc.hu / Paul Szustka

Foto: www.sxc.hu / Paul Szustka

Dessverre er ikke denne nyheten noen overraskelse. Dette er bare enda et eksempel i en lang rekke tilfeller der folk som lever i, med og av naturen opplever at deres førstehåndskunnskap ikke blir tatt på alvor. Vi namdalinger husker ennå hvordan skrivebordsbyråkratene i 2003 hevdet det var kun tre ynglende binner i Norge – samtidig som befolkningen i Lierne rapporterte om store problemer og en lang rekke observasjoner.

Det må oppleves som ganske spesielt når du rapporterer om rovdyrobservasjoner, og ekspertene sier “nei, det kan ikke stemme. Modellene våre viser noe annet” (en kompis av meg sammenlignet det en gang med at meteorologisk institutt skulle ringe rundt og fortelle regnvåte folk at “neida, det regner ikke hos dere. Vi har meldt sol i dag, vi”).

Vi har kommet noen skritt i riktig retning, blant annet gjennom DNA-registrering av avføring fra bjørn. Ved offentliggjøringen av resultatene fra den første registreringen innrømte da også fagfolkene at modellene deres hadde anslått for få bjørn.

Men selv om det har gått rett vei er det fortsatt sånn at det er stor avstand mellom kartet som tegnes av “fagfolkene” og virkeligheten som folk faktisk lever i ute i landet.

Det er mye som er vanskelig i rovviltpolitikken. Ett enkelt grep ville være om fagfolkene tok lokalbefolkningen på alvor, lyttet til deres erfaringer og kunnskaper.

Det ville ikke løst problemene, med det ville definitivt redusert konfliktnivået.

Category: politikk
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

3 Responses

  1. 1
    Torbjørn Kornstad 
    mandag, 16. februar 2009

    Du har mange gode poeng, men som student på Institutt for Naturforvalting stiller eg meg SVÆRT kritisk til at du omtalar rovviltekspertar som “fagfolk” i gåseauge. Dette er kanskje ikkje ei utsegn som fell i god jord blant senterpartistar flest, men eg vil uansett påstå at det ikkje berre er fagfolk som bør ut blant folk flest – folk flest treng også ofte å setta seg litt meir inn i korleis fagfolka jobbar før dei uttalar seg om kva dei gjer.

    Desse utsegnene mine tydar absolutt ikkje at eg har snudd i rovdyrspørsmålet, tvert imot hender det ofte at eg blir provosert av dei einsidige haldningane professorar på instituttet mitt har. Derimot tydar det at eg i det siste har fått eit meir og meir kritisk syn på politikken til SP når det gjeld verning av område.

    Sånn. Nok seriøsitet i dag. Fekk du biletet på epost?

  2. :-) Bruken av gåseøyne er ikke ment på alle som har en god fagutdanning. Den er ment på de som på ramme alvor har benektet folks observasjoner.

    Generelt har jeg det kunnskapssynet at svært mange “fagfolk” bør ha større respekt for praktisk kunnskap og det jeg liker å kalle “hverdagskunnskap”, samtidig som mange “vanlige folk” bør ha større respekt for eksperter.

    Bildet e mottatt – send gjerne fleire…! :-o

  3. 3
    Inge Rognmo 
    mandag, 16. mars 2009

    Trur det også va i 2003 lokale friluftsfolk mente å ha observert tre bjørneynglinger bare i Dividalen nasjonalpark, mens “skrivebordsbyråkratene” (for å bruke Erlend sitt begrep) altså hevda det var tre i heile landet.. Så noen tok feil, enten det var befolkninga i målselv og lierne, eller i direktoratet, og jeg må innrømme jeg har mer tiltro til øyenvitneobservasjoner enn til teoretiske beregninger og “modeller”. 100% pålitelige bestandstall vil vi ikke se før svenske, finske og russegrensa er fysisk stengt fra Barentshavet til Nordsjøen med minst tre meter høyt nettinggjerde, og hvert eneste individ på norsk side er ID-merket -noe som selvsagt er helt urealistisk å gjennomføre (og heller ikke en situasjon jeg ønsker meg) -det er tross alt menneskesky og ville dyr det gjelder, og de har et stort område å skjule seg på. Det følger derav at bestandene er mye større enn de dyrene/ynglingene som blir observert, enten det nå er av NINA/direktoratet, eller av lokale fjellfolk…