tirsdag, mars 03rd, 2009 | Author: æLenn

Hva er det som gjør at underholdningsbransjen igjen og igjen velger en defensiv strategi. Hvorfor griper de ikke begjærlig de ufattelige mulighetene som ligger i “ny” teknologi og godt utbygd nettkapasitet?

Denne kabelen kan brukes til piratkopiering. Saksøk kabelprodusenten for medvirkning! (foto: sxc.hu / Anders Engelbøl)

Denne kabelen kan brukes til piratkopiering. Saksøk kabelprodusenten for medvirkning! (foto: sxc.hu / Anders Engelbøl)

Jeg har tidligere blogget om en tilbakeskuende platebransje og den spennende utviklingen med artister som ønsker større kontroll over egne verk. Siden da har føljetongen gått sin gang. IFPI Norge (Foreningen for norsk platebransje), benyttet mediefokuset rundt Pirate Bay-rettssaken til å varsle søksmål mot Telenor hvis ikke nettleverandøren blokkerer for trafikk til The Pirate Bay. Telenor svarte i går forbilledlig med å avvise trusselen fra Ifpi.

I min verden er det åpenbart hva som bør bli utfallet av en eventuell norsk rettssak. Telenor kan ikke holdes ansvarlig for at enkelte kunder misbruker deres infrastruktur til å begå lovbrudd. Overføringsverdien av en slik dom vil i seg selv kunne få enorme negative konsekvenser. Dessverre er jeg likevel redd for at en slik rettssak blir spennende, og at utfallet ikke er så gitt som jeg skulle ønske: I Danmark har innholdseiere vunnet fram med et krav om en midlertidig fornføyning!

Men om vi legger all jus og prinsipielle debatter om sensur og “fritt nett” til side, står vi alltid igjen med et spørsmål som jeg ennå ikke har fått et godt svar på. For kjære underholdningsbransje: Hvorfor velger dere, igjen og igjen, å gå til angrep på kundene deres?

Jeg trodde følgende elementer var viktige for å gjøre god butikk:

  • skap et godt produkt (her er mange av dere flinke)
  • gjør det lett tilgjengelig for kundene dine (med kopisperrer, DRM og annen innlåsing av varer har dere her svikta totalt i årevis)
  • tilby det til en pris folk oppfatter som rimelig (at et nedlastet album til dårligere lydkvalitet og uten cover og booklet skal koste like mye som en CD kjøpt i butikk er det ingen som skjønner eller oppfatter som rimelig)

Men det gjelder kanskje andre regler for underholdning..?

Oppdatering: Dagbladet har i kveld en interessant artikkel som, uten å gå i dybden, ser litt mer på de mulige konsekvensene en dom kan ha i forhold til sensur av ulikt på nett.

Anbefalt videre lesing:

Teknisk Ukeblad/Anders Brenna: Jeg vil betale, men får ikke lov
VG/Stein Østbø: Feil fil 
DN: Klar for piratslag i retten 
Aftenposten/Per Kristian Bjørkeng: Nytt slag

Tags:
Category: politikk
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

2 Responses

  1. Ikke helt ulikt denne:

    http://www.jorum.no/2009/03/03/how-to-kill-the-music-industry/

  2. Jeg synes det er helt greit at folk distribuerer fritt – om det er lovlig eller ei – listepop og billig underholdningsmusikk. Det samme gjelder både “artig-vold-filmer”, søtladne kjærlighetsromanser og tåpelige high-school-komedier.

    Det gjør meg ingenting om utgivelser innen disse stilretningene får store økonomiske problemer pga. for lave inntekter, og at selskapene derfor ikke kan komme med særlig mange utgivelser.

    Jeg bare håper at de som er interessert i “mine” musikkformer og film-stilarter er villig til å betale skikkelig pris for de platene de lytter til og filmer de ser på, slik at utgiverne som satser på litt mer spesielle ting får råd til flere utgivelser innen “mitt” område.

    Hvis piratkopiering eroderer det økonomiske grunnlaget for mainstream-musikken, slik at det blir mindre av dette, fører det nok til at flere begynner å lytte til mer “sær” musikk, og det er jo hyggelig. Men da øker nok piratkopieringen også for disse musikk/film-klassene. Så idealet er at de smale stilene plukker opp de som er genuint interesserte, og følgelig villig til å stimulere artister og utgivere ved å KJØPE musikken, men at de som er så marginalt interesserte at de bare vil ha musikken når den er gratis, holder seg langt unna.

    Den musikken jeg stort sett hører på finnes det uansett minimalt av på pirat-stedene (ihvertfall om jeg skal tro de kopistene jeg spør!), og det gjør meg ikke det grann: Jeg synes det er helt greit å selv kjøpe fullpris CDer, når jeg vet at det lille nisje-plateselskapet sliter med økonomien og er avhengig av hver krone. Andelen av inntekten min som går til plater er uansett forsvinnende liten.