lørdag, mars 21st, 2009 | Author: æLenn

Verden er rar. Skal det bli Markaloven, og ikke Trillemarka, som endelig setter en ny standard for verneprosesser i landet vårt? Hvem ville veddet på det på forhånd?

Reaksjonene på regjeringens forslag til ny lov for vern av Oslomarka har vært sterke. De fleste er enige i lovens formål, men de som faktisk bor nært og bruker marka er redde for at det innføres et vern som gjør det svært vanskelig å fortsette bruken sånn som i dag. Senterpartiet har stått sammen med brukerne av marka og vært blant de klareste kritikerne av lovforslaget. Nå tyder ting på at lovforslaget kan endres i positiv retning.

Argumentene som brukes i debatten minner mye om de ulike vernedebattene vi har hatt i Namdalen i årevis. Når saken nå plutselig opptar mange på det sentrale østlandet er det nok fristende for mange å peke nese og si at “det er til pass, nå ser dere hvordan det er”.

Men det bør vi ikke gjøre.

Vi namdalinger som vet hvordan det føles å møte et ansiktsløst byråkrati bør være de siste som godter oss når andre opplever det samme. Vi vet hvordan det oppleves når målene til et stortingsflertall kan se fine ut på papir mens det i praksis viser seg å fungere annerledes, svært annerledes, i den virkelige verden.

I stedet for å godte oss skal vi heller være de første til å støtte brukerne av Oslomarka i deres kamp for en lov som sikrer at de fortsatt kan bruke naturen på den skånsomme måten som de alltid har gjort. Vi skal vise forståelse og sympati. Vi vet jo nettopp hvordan det er, og hva det handler om.

Prosessen rundt Trillemarka var en unik mulighet til å etablere en ny vernepolitikk, der man tok lokale innspill på alvor. Det skjedde ikke. SV tviholdt på sitt sentralistiske verneregime som ikke respekterer kunnskapen til de som faktisk lever i, med og av naturen.

Det er svært store forskjeller på debattene om Trillemarka og Oslomarka. Men kampen om Trillemarka tapte vi. Kampen om Oslomarka har åpnet for nye muligheter.

Prosessen rundt markaloven ser ut til å skape nye allianser, og kan virke som en øyeåpner for politikere og miljøer som ellers ikke har stått fremst og forsvart andre lokalsamfunn som har vært truet av byråkratisk overstyring. Det er en mulighet distriktsnorge bør gripe. Da må første skritt være at Namdalingen har sympati med markabrukere i Oslo.

Tags: , ,
Category: politikk
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

3 Responses

  1. 1
    Johannes Rindal 
    lørdag, 21. mars 2009

    Knallbra! Det paradoksale med Markaloven er at man har et verneformål alle er enige om, men en lovtekst som vanskeliggjør oppfyllelsen av verneformålet. Forstå det den som kan. En vinnersak for regjeringa kan bli en tapssak, om vi ikke får justert loven i Stortinget.

    ellers må du en dag vise meg hvordan jeg får en lignende blogg som denne, det er jo updates an mass i margen, akkurat det vi trenger i valgkampen:)

  2. 2
    Karoline Bjerkeset 
    mandag, 23. mars 2009

    Bra! Mæn enj ska kje peke nase pga av at d ikkje akkurat e motstandaranj tå Markalova som vil verne andre dele tå landet. Enj he kanskje i andre dele tå landet ikkje vore klar over at slike problemstillinga finnes i oslogrytå au:) Mæn d væt seff når enj he bodd her – ikkje sant???

  3. Karoline: Nettopp det er en av årsakene til at vi ikke skal peke nese, ja. Men det viktigste er om denne saken kan bidra til å bygge nye allianser og (kanskje viktigst) skape større forståelse i presse og opinion for de problemstillingene som verneprosesser faktisk reiser.