fredag, mars 27th, 2009 | Author: æLenn

Debatten om kjønnsnøytral verneplikt – at kvinner og menn også skal likebehandles i forsvaret – har gått høyt på Sp-landsmøtet i dag.

Jeg har dessverre fått fulgt for få av innleggene, men min magefølelse går på at det kanskje ligger an til et flertall for. Men jevnt blir det nok.

Ett av argumentene som reises mot, er spørsmålet om “byrdefordeling”. Man mener at kvinner allerede har nok med å føde barn og alt som følger med det ansvaret. Partileder Navarsete er inne på noe av det samme når hun mener kvinnelig verneplikt skal kobles til tredeling av pappaperm.

Jeg er for en tredelig av pappaperm, men disse debattene må ikke blandes.

For å prøve å gjøre det kort: Jeg skal ikke kommentere hvorvidt det er en byrde eller ikke å bære fram et barn (dog – det kunne jo blitt en interessant debatt :-D ), men jeg vil påstå med tyngde at de som hevder at det å avtjene førstegangstjeneste i 2009 er en byrde – de har ikke fulgt med i timen.

Førstegangstjenesten er dramatisk endret siden den gangen “alle gutta” var inne for å bygge opp et mobiliseringsforsvar. Kvaliteten på tjenesten er økt, tiden oppleves som givende og meningsfyllt for de aller fleste. Undersøkelser blant de som gjennomfører viser at det er flere som er tilhengere av verneplikt etter at de har avtjent førstegangstjeneste enn før.

De som gjennomfører førstegangstjeneste opplever det altså ikke som noen byrde. 

Jeg er enig med Senterungdommens leder som mener at dette er et generasjonsspørsmål. Jeg får en veldig sterk følelse av at motstanderne er personer som har vokst opp med et annet kjønnsrollemønster og med en annen (og mindre meningsfyllt) førstegangstjeneste. Dagens ungdom mener at både rettigheter og plikter skal gjelde likt.

Noen av argumentene som fremmes gjør at jeg  også mistenker at en del mostandere av at kvinner skal kalles inn til førstegangstjeneste egentlig er mer eller mindre pasifister, og at det egentlig ikke handler om likestilling. De er mot krig, og de vemmes av tanken på at også kvinner skal “tvinges til å ta liv” … hvis dette stemmer, så er det uredelig å forkle sin antimilitarisme som “kamp for at kvinner skal slippe nye byrder”.

Category: politikk
You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. Both comments and pings are currently closed.

Comments are closed.