Tag-Archive for » demokrati «

mandag, desember 22nd, 2008 | Author: æLenn

Uten at det er rakettforskning jeg har drevet med, så er det like fullt to nyheter i førjulstida som gir meg muligheten til å si “ka sa æ”. Den ene er en forventa skuffelse. Den andre kan love godt.

Skuffelsen først. I juni blogget jeg (her og her) om hva EU ville gjøre da Irlands befolkning gjennom folkeavstemningen sa nei til EU-grunnloven. Reaksjonene fra unionsledelsen gikk i retning av at at Irland ville få beskjed om at de hadde valgt feil og vennligst fikk forsøke igjen. Dessverre slo det til, og nå er det klart at Irene neste år skal stemme på nytt. I stedet for å lytte til folket og ta hintet følger EU den vante oppskriften med å pusse på noen detaljer, gi noen innrømmelser og så kjøre en ekstraomgang for å lokke og/eller skremme med seg tvilerne. When will they ever learn?

Så det som er en god nyhet og som kan føre til mange spennende debatter i Norge framover. Nylig var  Sp-leder Liv Signe Navarsete glassklar i sitt krav om en gransking av EØS-avtalen. NRK refererer Liv Signe på at “En grundig, forskerbasert og uavhengig gransking av hvilke konsekvenser EØS-avtalen har hatt på det norske samfunnet vil være et av kravene fra Senterpartiet hvis de rødgrønne partiene skal i regjeringsforhandlinger etter valget neste år.” Jeg skal innrømme at det er artig at partilederen så tøft velger å plukke opp det viktigste kravet jeg stilte til moderpartiet i min siste landsmøtetale før jeg ga meg som Senterungdomsleder for et år siden.

Kravet om en utredning har også blitt fremmet av Nei til EU, og er støttet av en rekke ja-medier. Det blir veldig spennende å se hva denne debatten kan føre til av endringer på lang sikt. Jeg er overbevist om at en slik utredning vil føre EØS-debatten over i en ny fase.

Category: politikk  | Tags: , , ,  | One Comment
lørdag, desember 20th, 2008 | Author: æLenn

Undetrykkende regimer forsøker panisk å sensurere informasjon også i internetts tid. Hva gjør de når de innser de ikke kan lykkes?

Jeg var så heldig å få besøke Kina noen uker i sommer, en stund før OL tok fullstendig overhånd. Det var en veldig lærerik og fascinerende tur. Jeg var spesielt opptatt av å prøve å finne ut mest mulig om utviklingen i landet, hvilken vei det går, og hvordan den jevne kineser opplever utviklingen. Vi leser jo i avisene om et land med et undertrykkende ettpartiregime som samtidig er tungt integrert i verdensøkonomien og som gradvis har åpnet opp for større intern frihet.

Jeg opplevde det som veldig vanskelig å få kineserne til å ytre et eneste kritisk ord om sitt eget hjemland og styresett. Kanskje var det fordi vi ikke ble godt nok kjent til å bygge opp tillit, kanskje var det språklige og kulturelle barrierer – og kanskje er det etterdønninger fra ei tid da kritiske utsagn ble straffet og du aldri var trygg for hvor det fantes angivere (ei tid man fortsatt ser spor etter – flere hevder den slett ikke er over…).

I dag melder NTB blant annet på Dagbladets nettsider at New York Times’ nettside er sensurert på det kinesiske nettet. Det strammes altså inn igjen etter det som ble framstilt som en forsiktig oppmyking rundt OL.

Da jeg var i landet prøvde jeg faktisk å teste ut akkurat nett-sensuren. Fra forskjellige hotellnettverk prøvde jeg først å surfe rundt “som vanlig”. Jeg merka ikke noe spesielt da, bortsett fra at facebook (sic!) var ufattelig tregt og ustabilt, ofte utilgjengelig. Men: da jeg forsøkte å søke opp nettsider og informasjon som vi vet at kinesiske myndigheter ikke vil at deres egen befolkning skal finne, så skjedde det noe.

Ett eksempel: Jeg fikk tilgang til norsk wikipedia uten problemer. Søkte på Grong og Radka Toneff og annet, og fant fram. Så søkte jeg etter Falun Gong. Da fikk jeg beskjed om at siden ikke eksisterte. Når jeg så prøvde å gå tilbake på wiki og søke på andre ting, kom jeg ikke lenger inn på nettsiden i det hele tatt – den var tilsynelatende ikke-eksisterende! Etter omtrent en halvtime, uten å skifte oppkobling eller noe, så fikk jeg igjen lov til å søke på wiki. Så lenge jeg ikke søkte etter noe “forbudt”.

Signalet var ikke til å ta feil av: Ikke prøv deg!

Det er kanskje naturlig at undetrykkende regimer prøver så lenge de kan å holde full kontroll på flyten av informasjon. Ny teknologi gjør at de ikke kan vinne den kampen på lang sikt. Hvor går Kina da?

PS1: Du finner mer informasjon om nettsensur i denne artikkelen på ABCnyheter.no, og nedslående nyheter om demokratikampen på Aftenpostens nettsider. Jeg anbefaler for øvrig Kristoffer Rønnebergs artikler for Aftenposten sterkt. Se for eksempel OL-bloggen hans (og søk gjerne opp andre artikler også!)
Oppdatert 23.12: Mer om utviklingen rundt “Charter 08″ i dagens Aftenposten.

PS2: For øvrig anbefales å drikke sjampis med gode venner etter å ha klatret til topps i ett av tårnene på den kinesiske mur..! :-D

Category: politikk  | Tags: , , ,  | 6 Comments
mandag, november 24th, 2008 | Author: æLenn

Senterungdommen har sammen med Einar Gelius og Dag Thorkildsen tatt initiativ til et opprop for folkeavstemning om statskirkens framtid. Jeg er en av de som har støttet oppropet.

Jeg var en av mange Senterpartister som ble skuffet den dagen partiene på stortinget la fram sin “løsning” på statskirkespørsmålet. Jeg mener den foreslåtte endringen vil rive bort fundamentet for at vi har en folkekirke.

Stikk i strid med det TV2 hevdet i et innslag forrige uke, viser mange meningsmålinger de siste årene at et flertall i befolkningen ønsker å bevare folkekirka som en statskirke. En endring i statskirkeordningen er en så dramatisk forandring av en viktig samfunnsinstitusjon at både tilhengere og motstandere av endringen bør kunne bli enige om at det er riktig å spørre folket om råd.

Gå inn på www.kirkeopprop.no og signer du også!

I tillegg til informasjonen på oppropssiden kan du lese mer om saken hos blant annet VG, TV2 og Dagbladet.

Category: politikk  | Tags: ,  | Comments off
onsdag, september 17th, 2008 | Author: æLenn

Husker du da Sverige i 2003 sa nei til euroen og valgte å styre sin egen finans- og pengepolitikk? Siden den gang er ja-sidens skremmebilde fra Euro coinsEuro-avstemningen gjort til skamme (høres det kjent ut?).

Den svenske regjeringen, bestående av ja-partier, vil at Riksdagen skal ratifisere EU-grunnloven – denne gangen uten at det svenske folket får si sin mening i en folkeavstemning (man lærer da av tidligere feil).

Dette kunne man sagt mye interessant om, men ett element som så langt har fått lite oppmerksomhet, er at Sveriges ja til EU-grunnloven kan innebære en snikinnføring av euro i Sverige. Det skjer neppe over natten, men alt legges nå til rette.

Grunnloven krever nemlig at medlemslandene innfører euroen som valuta. Aksepterer du grunnloven, aksepterer du dette kravet. Så gjelder det bare å vente på en timing som passer… var det svenske folkets nei bare en kort omvei for de politiske lederne?

Category: Uncategorized  | Tags: , ,  | Comments off
tirsdag, august 05th, 2008 | Author: æLenn

Det skjer da ting knyttet til det jeg skrev om i forrige blogginnlegg, hva Irland og EU skal gjøre etter at irene i juni sa nei til EU-grunnloven.

Den irske avisa The Independent hevder det ligger an til at den politiske ledelsen i Irland (som anbefalte å stemme ja) vil forhandle fram en rekke nye unntak fra grunnloven for så å legge den ut til ny avstemning en gang neste år.

Det blir veldig spennende å se om EU-lederne vil akseptere en slik løsning. På den ene siden ønsket mange at grunnloven skulle sette en ny standard der det ble slutt på ulike lands brysomme unntak. På den annen side pleier EU å være svært så pragmatisk når det trengs for å komme seg ut av en politisk hengemyr.

Men det mest spennende blir om den irske befolkningen ville akseptere en slik omkamp…!

Category: Uncategorized  | Tags: , ,  | Comments off
tirsdag, juni 17th, 2008 | Author: æLenn

Uroen og usikkerheten er stor i den Europeiske Union (EU) etter at det irske folket sa nei til den nye EU-grunnloven forrige torsdag. EU har en lang tradisjon for å håndtere kriser av denne typen (les; finne en måte for å omgå folkemeningen). Likevel er det i skrivende stund ikke åpenbart hva som vil skje i tiden framover.

Det var den såkalte Lisboa-traktaten irene ga sitt nei til. Traktaten er en nysminket versjon av EU-grunnloven fra 2005, et svært omstridt dokument som ble avvist av EU-borgerne i folkeavstemninger i Frankrike og Nederland. Grunnloven er konstruert av unionens eliteledelse, i et forsøk på å gjøre EU mer effektiv. Det kan jo høres greit ut, helt til man begynner å grave i hvilke endringer traktaten faktisk innebærer. Enkelt oppsummert beveger den unionen lange skritt i retning av en europeisk føderasjon, en slags europeisk versjon av USA (flere vil med tyngde hevde at vi i praksis er der allerede), der de store landene bestemmer mer og de små landene mindre.

Dagens EU-regler er utformet på en tid da det var omtrent halvparten så mange EU-land. Det er et problem for den voksende unionen at de små landene har for mye å si – det forsinker prosessene og ødelegger framdriften, sies det. En av forandringene som EU-lederne ønsker seg er derfor å svekke de små landenes innflytelse. I dag teller Tysklands stemme i EU-rådet fire ganger så mye som Danmark. Med EU-grunnloven endres dette slik at Tysklands formelle makt blir femten ganger større, altså nesten en firedobling av makten i forhold til Danmark. Antallet land er også en utfordring når EU skal fatte beslutninger. Medlemslandene mister derfor med grunnloven dagens veto-rett på en rekke områder.

EU har som sagt erfaring med hva de skal gjøre når folket sier nei. Irland sa også nei til Nice-traktaten i 2001. EU-ledelsen viste stor forståelse og omfattende storsinn og ga det irske folket en sjanse til å ombestemme seg i en ny folkeavstemning ett år etter.

Da det opprinnelige forslaget til grunnlov ble stoppet av folket i Frankrike og Nederland for noen år siden, gjorde unionistene kosmetiske endringer i grunnlovsteksten. Politikken ble ikke endret, noe som bekreftes også av EUs egne folk. For å sitere EU-kommisær Margot Wallström. ”Det er grunnleggende sett det samme forslaget som den gamle forfatningen.” (Svenska Dagbladet 26. juni 2007).

Strategien for å unngå problemer i omkampen mellom EU-ledelse og folk var enkel: Hold folket unna – unngå folkeavstemninger! Giuliano Amato, en av nestformennene for gruppen som skrev utkastet til grunnlov, sa følgende i en tale på London School of Economics i februar i fjor: ”Det gode ved å ikke kalle traktaten en forfatning, er at ingen kan be om å få en folkeavstemning om den”.

Hva skal man si? Herlig ærlig? Han tok uansett feil: Mens folket i Frankrike og Nederland ikke fikk si sin mening denne gangen, er den irske grunnloven så streng med hensyn til avgivelse av makt at det ikke var mulig å unngå folkeavstemning. Resultatet kjenner vi: Det eneste EU-landet som lot folket si sin mening gjennom folkeavstemning sa nei til den kursen EU-ledelsen har staket ut.

Den EU-foriske ja-pressen i Norge er allerede i gang med å bortforklare det irske neiet, og konkurrerer om hvem som klarer å framstille den irske motstanden mest feilaktig. Så langt ligger Dagens Næringsliv godt an med følgende beskrivelse: ”Motstanderne er en fargerik flokk. De er kristne abortmotstandere, venstreradikalere, fiskere og bønder som frykter at subsidier skal forsvinne, pasifister som frykter NATO og næringsdrivende som frykter mer skatt.” Hørt det før, noen? Det som DN i hvertfall er helt sikker på, er at folk ikke har sagt nei til det traktaten handler om: At det irske folket ville fått mindre innflytelse over det som bestemmes i Brüssel.

Så hva skjer nå? Man kan se for seg flere muligheter. EU har tidligere gitt ”nei-land” unntak fra enkelte bestemmelser eller ordninger for at de skal godta traktater. Det eneste store partiet i Irland som var mot grunnloven, Sinn Fein, har allerede lagd en liste over unntak de vil kreve for å kunne godta traktaten. En annen løsning kan være repetisjon av øvelsen fra 2001. Unionen har som sagt tradisjon for å la motstridige folk få prøve igjen. Flere sier allerede at det hviler et tungt ansvar på Irland (hva nå det skal bety). Noen snakker om en union med flere hastigheter, der noen land kan hoppe på lyntoget og gå foran mens andre land kan ta en light-versjon og ta den tiden de trenger for å se føderalisme-lyset i enden av tunnelen.

Signalene fra eksperter og EU-ledelse er sprikende, men den ene gjennomgangstonen er likevel slående: Eliten er tydelig på at det irske nei ikke skal sette noen stopper for det de kaller en mer effektiv union (som i realiteten betyr at de store styrer mer). Selv om det er en forutsetning i traktaten at alle sier ja, oppfordres de som ennå ikke har behandlet spørsmålet om å fullføre løpet. ”Hittil har 18 land ratifisert. De andre må fortsette ratifiseringsprosessen, slik at den irske hendelsen ikke blir en krise”, sa den franske presidenten Nicolas Sarkozy lørdag.

Det er slående hvordan EU-ledelsen gang på gang ikke tar et hint. At de ikke stopper opp og stiller seg spørsmålet om de faktisk utvikler unionen i riktig retning. Bildet er tydelig: Brüssel skal ikke lytte til folket. Folket skal adlyde Brüssel.

PS: Irenes nei gjør at EU-toppmøtet i sommer likevel ikke kan diskutere hvem som skal bli unionens president. Hva sier du? Har du ikke hørt om presidentvalget i EU, mens du vet alt om kandidatene i USA? Ikke så rart kanskje; mens amerikanerne driver valgkamp i over ett år og lar folket bestemme, skal EUs president utpekes bak lukkede dører av ikke-folkevalgte EU-topper. Unnskyld, men nevnte noen ordet folkestyre?

Category: Uncategorized  | Tags: , ,  | 2 Comments
onsdag, juni 11th, 2008 | Author: æLenn

Mens EU-nerdene av oss holder pusten i spenning i påvente av at irene skal stemme, kan en runde i norske medier være interessant.

Jeg er veldig enig i Kjekstads poeng og undring: Hvorfor i all verden velger EU-lederne gang på gang å gi oss gode argumenter når vi kritiserer systemets antidemokratiske kultur?

Category: Uncategorized  | Tags: , ,  | Comments off
mandag, mars 03rd, 2008 | Author: æLenn

Lettere ironisk, kanskje, at det var et fellesinnlegg skrevet av Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen i Dagbladet i dag som skulle få meg til å skrive i bloggen igjen etter alt for lang tids fravær.

Men – innlegget (som var Meget Bra) ga sterke minner om min egen tale til Senterungdommens landsmøte på Sola i november for knapt halvannet år siden.

Jeg har nemlig også i lang tid vært både irritert og faktisk bekymret over medias dekning av politikken. Fokus i talen min var imidlertid ikke det samme som Lysbakken og Røe Isaksens. Jeg hadde den gangen irritert meg lenge over medias fokus på fiktive uenigheter, medias konfliktorientering som kun ga rom for ytterliggående løsninger/debattanter (jada – her der det sikkert godt mulig å finne sport av en sentrumspolitikers frustrasjon over lite mediedekning :-) ), og at media kun er kritiske til posisjonspolitikere og svært sjelden stiller kritiske spørsmål til opposisjonen (ofte får jeg inntrykk av at mange journalister mener “kritisk journalistikk” er å slippe kritikerne til ufiltrert, i stedet for at journalistene som fagfolk selv skal stille kritiske spørsmål til posisjon og opposisjon… også opposisjonspolitikere har nemlig større makt og innflytelse enn de fleste andre i dette samfunnet!) … ok, egentlig bør vi la innlegget tale for seg selv. La meg gi et utdrag:

(…) Landsmøte: jeg er oppriktig bekymret for folkestyret vårt. Jeg er svært bekymret over valgdeltagelsen, og jeg sover dårlig når jeg tenker på den stadig voksende politikerforakten.

Men før jeg åpner slusene og slipper flommen løs, la meg først få sagt, at de fleste politikere jeg kjenner – fra mange partier – er dyktige idealister som står på og får lite annet enn kjeft igjen for det. Jeg kjenner også mange dyktige journalister med høy integritet, som har viktige mål med jobben de gjør. Og jeg pleier å si at det finnes mange dårlige grunner til politikerforakt. Men landsmøte, jeg sover stadig dårligere om natta fordi det finnes noen veldig gode grunner til politikerforakt også.

Jeg kunne nevnt flere, men det er to grunner som utpeker seg, og som står over alle andre:Det første er den overbetalte gjengen selvbevisste politiske kvakksalvere som kaller seg journalister.

Det var en markant politiker som en gang sa noe sånt som at «som politiker er det viktig at du har hard hud – men samtidig ikke så hard hud at du kan stå oppreist uten ryggrad»

Og det er det andre som utpeker seg landsmøte, stadig mer profesjonaliserte politikere, tomme skall uten ryggrad, som blir stadig fjernere fra folk, som bedriver et politisk spill som handler mer om skuespill enn om problemløsing, et spill der det er viktigere hva det ser ut som du gjør enn hva du faktisk gjør for folket som har valgt deg.

Landsmøte:Hvorfor er det store nyhetsoppslag og debatter om Siv Jensens seksuelle legning? Hvorfor sitter man i TV-debatter på kveldstid og har parodisk alvorstunge diskusjoner om hvorvidt Jensen er feminist eller ikke? Og hva er det som skjer i dette landet når media i dag – høsten 2006 – starter å tegne oversikter: Dette er Siv Jensens maktkrets, disse kommer til å bli statsråder når Jensen kommer i regjering, disse sakene kommer Frp til å kompromisse på. Unnskyld meg??!? Når ble det bestemt at Frp skal ta over regjeringskontorene? Har jeg sovet over et valg?

Og noen ganger blir det nesten makabert. Jeg glemmer ikke forsiden på VG en morgen jeg sto i butikken. Det var etter at Israels statsminister Ariel Sharon hadde gått over tempelhøyden, vi snakker om en svært alvorlig forverring av forholdet mellom Israel og Palestina, og på forsiden av VG var det altså et bilde av Ariel Sharon … et lite bilde klemt oppe i det høyre hjørnet naturligvis, for over hele forsiden slo budskapet mot oss: Idol-Jorunn har ikke fått lommepenger!

Bedre var det ikke når Dagens Næringsliv i en lederartikkel ga Marit Arnstad personlig ansvar for at fattige barn dør av sult i Afrika – fordi Marit mener det er viktig at vi produserer mat i Norge.

Landsmøte; Hva er det vi diskuterer i dette landet – og hvordan er det vi diskuterer?!??

Nå er det altså nok! Ett sted må grensa gå! Media sin konfliktorientering fører til groteskt polariserte debatter som folk ikke kjenner seg igjen i. Jeg har forsvart det lenge, men nå går det altså ikke lenger: Hvorfor skal vi gi momsfritak til en gjeng halvstuderte mikrofonstativ som fungerer som nyttige idioter for en hver politisk avviker? For slik har det altså blitt, at hvis du skal få plass i aviser, i radio eller i en TV-debatt, så må du representere ett eller annet virkelighetsfjernt og kompromissløst ekstremstandpunkt som ingen med vettet i behold tror er verken ønskelig eller realistisk.

Landsmøte; jeg ønsker meg kritiske journalister, dyktige fagfolk som setter seg inn i saker, som skjønner at forenkling noen ganger er fordumming, som ser at folk også skjønner dette, som tar konsekvensen av det, som ikke hauser opp oppkonstruerte konflikter – journalister som setter oss fast med spørsmål vi ikke kan svare på!

Norske medier er kritiske til makta. Det er oppgaven deres, de jobber grundig og systematisk og setter skarpt søkelys på regjeringas politikk. Men det blir en merkelig forestilling når media på den ene siden konkurrerer om å være mest kritisk til makta samtidig som de ender opp med å være ufiltrerte mikrofonstativer for en opposisjon som er i ferd med å ta norgesrekord i bidrag til politikerforakten.

Landsmøte, det er direkte pinlig når ledende politikere åpent bygger opp under medias konfliktfokus gjennom oppkonstruert uenighet, og når de fornekter sin egen politikk fra noen måneder tilbake.

Se på KrFs Knut Arild Hareide, tidligere miljøvernminister, som mener Mongstad-prosjektet er et enormt miljøsvik. Men kjære Hareide; har du glemt at du selv satt i en regjering som sa ja til bygging av gasskraftverket på Snøhvit i Hammerfest, et kraftverk uten krav til rensing eller planer om å innføre det senere?

Se på Høyres Erna Solberg som mener regjeringens nei til å sende soldater til Sør-Afghanistan er en alvorlig svekkelse av NATO-medlemskapet. OK, jeg beklager jo regjeringens beslutning, og sentralstyret i Senterungdommen er samstemt om at vi burde stilt opp. Men alvorlig svekkelse av NATO-medlemskapet? Nei, nei, nei. Erna, du vet at vår regjering bidrar med flere soldater i Afghanistan enn hva dere gjorde! Du vet at vi bidrar i tøffere forhold enn hva dere gjorde. Du vet at regjeringen samtidig som den sa nei i denne omgang, fastslo at den i prinsippet kan delta med styreker i hele ISAFs ansvarsområde. Erna, du vet godt at sannheten er at vår regjering stiller mer opp for NATO enn det dere gjorde!

Se på Lars Sponheim som raljerte over resultatet av jordbruksforhandlingene, og fastslo at «dette kunne jeg lagt fram». Men Lars: Du satt i fire år i regjering… hvorfor la du ikke fram et slikt oppgjør da?!??

Se på FrPs Siv Jensen som hudfletter regjeringen for at vi ikke bruker enda mer penger på vei. Siv, Siv, Siv. Du vet utmerket godt at vi har brukt mer penger til vei dette året enn hva dere fikk til noen av de tre budsjettsamarbeidene dere inngikk med den forrige regjeringen.

Landsmøte: Det finnes mange dårlige grunner til politikerforakt, men denne typen politikere er en god grunn til politikerforakt, og denne typen politikere masseproduserer hjemmesittere!

Landsmøte, jeg mener demokratiet vårt er sårbart, og i dag råtner det sakte på rot. Hva vi skal gjøre med journalistene bortsett fra å ta fra dem den statlige subsidieringen av moms er jeg usikker på, men politikerne og politikken
kan vi personlig ta ansvar for.

Landsmøte, det er behov for en ny generasjon politikere! (…)

Talen bærer i sin form sterkt preg av at den er nettopp det – en landsmøtetale. Men jeg mener faktisk poengene står seg ganske godt også i dag. Du kan lese hele talen her, og omtale i Stavanger Aftenblad her (for øvrig skrevet av en av de journalistene jeg har stor respekt for).

Les også blogginnlegget “Idiotjournalistikk” – også skrevet i frustrasjon :-)

Category: Ukategorisert  | Tags: , ,  | One Comment
onsdag, desember 19th, 2007 | Author: æLenn

Ja-sida i EU-spørsmålet slutter aldri å forundre. Er det flere års konstant nei-flertall på meningsmålingene som gjør at de nå jukser for å gjøre det lettere å få Norge innlemmet i den Europeiske Unionen?

I går ble det klart at et flertall i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite går inn for å endre grunnloven. Hvis forslaget blir vedtatt når det skal endelig behandles i januar, så vil det såkalte mindretallsvernet svekkes. Da trengs det færre stemmer for å avgi makt til overnasjonale organer – for eksempel for å melde Norge inn i EU.

Dette kan høres ut som en juridisk teknikalitet, men egentlig er dette et enormt viktig politisk spørsmål. Ja-siden forsøker nå å endre spillereglene før neste runde EU-kamp.

Ekstra sexy blir det fordi de faktisk går bak ryggen på velgerne. Før stortingsvalget for to år siden spurte Nei til EU kandidatene hva de mente om dette konkrete grunnlovsforslaget. 91 av dagens 169 stortingsrepresentanter sa den gangen at de ville stemme i mot. Mer enn 30 av Aps representanter sa de var i mot. Har Ap virkelig 30 stortingsrepresentanter som vil føre sine egne velgere bak lyset?

Her kan du lese Stortingets saksbehandling.

fredag, august 10th, 2007 | Author: æLenn

For noen år tilbake tok jeg et grunnfag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo. En av foreleserne var spesielt populær, en tydelig og poengtert fagmann som ikke kan anklages for å være noen grå akademiker. Han krydret jevnlig foredragene med personlige betraktninger om politikk og demokrati. På en av forelesningene spurte en student om hans syn på EU som prosjekt. «Det vil jeg ikke si», sa han. «Men jeg kan si så mye som at jeg mener demokratiet trives best i små enheter. Ferdig med det!»

Sjøl nå, flere år etter, er dette fortsatt en av de beste oppsummeringene jeg har sett av mitt eget demokratisyn. Ja, demokratiet trives best i små enheter, og kommunene er juvelen i den norske demokrati-kronen!

Trist da, at Norge er det eneste landet i Europa som ikke har grunnlovsfestet det lokale selvstyret. Det har i noen strålende vår-uker vært knyttet spenning til om det i denne Stortingssesjonen blir flertall for forslag om grunnlovsfesting, men de siste signalene tyder på at vi ikke kommer i mål i denne gangen heller.

Realiteten er nemlig den, at skremmende mange ivrige politikere i Storting og Regjering har en nærmest ubegrenset tro på sin egen vurderingsevne: Selvfølgelig vet de best, der inne på kontoret sitt i Oslo. Lokalpolitikere fra alle partier må da skjønne at det er ikke relevant hvordan de sjøl opplever sin egen hverdag – sannheten skal tolkes med elitens briller. Det eneste perspektivet som gjelder finner du i aksen mellom regjerings-, stortings-, direktorat-, radio-, tv- og aviskontorene i hovedstaden.

Andelen rikspolitikere med erfaring fra lokalpolitikken har vært stadig synkende, og det vises svært godt i den politikken som utformes i hovedstadsgryta.

Derfor har kommunene i årevis blitt pålagt nye oppgaver uten at penger og myndighet fulgte med på lasset. Derfor er kommunesektoren i Norge gjennomregulert fra statlig hold, derfor må norske kommuner bruke masse ressurser på rapportering (penger som kunne blitt brukt til å passe bestemor på sykeheimen!), derfor ble fylkeskommunen fratatt styringen over sykehusene. Og derfor ryktes det nå at toneangivende krefter i regjeringen i arbeidet med en ny Plan- og bygningslov ønsker en lovtekst som fører til ytterligere sentralisering av makt, enda strengere regler for dispensasjon og fortsatt svekkelse av det lokale selvstyret.

Olav Duun skrev i en bok, «Han var for ung, han trudde han kunne snu både vére og lagnaden». Kanskje er det vel optimistisk av en ung desentralist, å håpe på at vi skal revolusjonere lokalmakta i Norge når vi har tatt med oss sosialistene i SV og sentralistene i Ap i regjering. Disse samarbeidspartnerne våre snakker nå for øvrig fint om lokalt sjølstyre når de er heime på valgkamp…

Men bevares, jeg mener vi faktisk har fått til noe.

Vi har startet jobben med å etterbetale kommunene for de økte oppgavene – og styrkingen av kommuneøkonomien er i all hovedsak gjort i form av frie midler!

Sjøl om forvaltningsreformen på mange måter er en skuffelse kommer vi ikke unna at det er første gang på svært mange år at et stortingsflertall faktisk ønsker å flytte makt og myndighet nedover i systemet. Grepene som tas er viktige og riktige, og selv om vi ikke fikk det nye norske demokratiet som noen av oss hadde våte drømmer om, så får vi en løsning som sikrer en finmasket kommunestruktur, og som vil sette en effektiv stopper for de som ønsker å fjerne tusenvis av lokalpolitikere og beholde kun to folkevalgte nivå i landet vårt.

Jeg skulle ønske det var flertall på Stortinget for en massiv flytting av makt til kommuner og regioner. Jeg ønsker meg et flertall som vingeklipper dagens fylkesmann, som mer enn halverer myndigheten og ressursbruken til direktorat og tilsyn. Jeg drømmer om et Storting som i all hovedsak vil gå inn for en avskaffelse av statlige minstenormer og rettighetslovgivning som regulerer kommunal tjenesteproduksjon – og som fjerner begrensningene i det kommunale skattøret.

Men dette er jo dødsstøtet til likhets-Norge! tenker du. Dette vi føre til store forskjeller mellom kommunene!

Ja, det vil sannsynligvis føre til større forskjeller enn i dag. Men det kan da ikke være negativt så lenge forskjellene er et direkte resultat av at folk har fått bestemme mer der de bor? Forskjellene er i så fall et resultat av at folk har fått mer å si, at folk flest har fått påvirke sterkere, at mor og far og kassadama på Rimi får bestemme mer enn pampen i regjeringskontorene!

Jeg har den grunnleggende troen at vettet er jevnt fordelt i dette landet. Derfor er jeg helt trygg på kommune-Norge vil forvalte en slik frihet på den aller beste måte. Denne friheten vil ikke føre til økte sosiale forskjeller. Den vil heller ikke være en trussel mot nasjonalstaten og fellesskapsfølelsen som står så sterkt i Norge.

Det er ikke mange politikere som snakker mot sentralstyring og for større lokal frihet i dag. Men kanskje ligger håpet i ungdommen? Årsmøtet til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fulgte nylig Senterungdommens ønske og stemte nei til et forslag om å opprette en ungdomslov som skulle lovfeste ungdoms rett til ungdomsråd og fritidsklubber i alle kommuner. Som alltid lå det gode intensjoner bak. Like sikkert er det at en slik lov ville bommet på målet. Det ville være å kaste blår i øynene på folk. Det ville ført til økt byråkrati. Det ville ført til A4-løsninger av typen «one size fits no-one» (jeg har aldri forstått politikere som mener idealet er et likhetssamfunn der alle er litt misfornøyde!). Og det ville tatt oss enda et skritt mot rettighetssamfunnet, med forbrukere som saksøker staten for ting de har krav på – uten at de selv er forpliktet til å stille opp med noe som helst.

Jeg har ikke troen på et individualitisk, forbrukersentrert rettighetssamfunn. Senterungdommen vil bygge samfunnet nedenfra. Kjære lokalpolitiker: Hjertet mitt banker stolt når jeg tenker på det ansvaret du tar, og den fantastiske jobben du gjør. Du bygger samfunnet, bit for bit, og hver eneste dag er du med og pusser juvelen i kronen. Takk for at du bidrar!

- – -
Denne teksten har tidligere stått på trykk i KLP-avisen

Category: Ukategorisert  | Tags: , , ,  | 3 Comments