Under årets Almedal-uke blåste Magnus Anderson (leder for Centerns ungdomsförbund, CUF) nytt liv i debatten om sammenslåing av C og Fp. Han mener det bør finnes ett reelt liberalt regjeringsalternativ, og håper på en fellesliste mellom Centern og Folkpartiet til neste EU-valg (mediaomtale: Expressen 1 2, Dalarnas tidningar, Aftonbladet, makthavare.se)

Debatten om sammenslåing av de to partiene er ikke ny. Sist den var oppe med virkelig tyngde, var på syttitallet da C-leder Thorbjörn Fälldin faktisk var positivt innstilt. Han feilbedømte sine egne, og ideen ble blankt avvist – blant annet av CUF.

CUF har de siste årene spilt en viktig rolle i å skjerpe Centerns liberale profil og å dra partiet til Høyre, og utspillet fra Anderson er sånn sett ingen overraskelse.

Spenningen ligger derimot i om noen tar ballen, og debatten vokser i tiden framover.

Centern i villrede?

I etterkant av EU-valget tidligere i sommer har debatten om Centerns framtidige retning vokst seg større. Partiet gjorde det ikke spesielt godt, med ett mandat var de milevis unna målet om tre. Resultatene tyder på at de taper oppslutning i de tradisjonelle kjerneområdene utenom de store byene, samtidig som meningsmålinger viser at få velgere mener Centern er det fremste miljøpartiet, en sak som tradisjonelt har vært viktig for partiets størrelse.

Det er vanskelig å se at en sammenslåing med Folkpartiet skulle bidra til å styrke og fornye Centerns tradisjonelle profil. Jeg skjønner heller ikke hvordan et sammenslått parti skulle være en fordel for de høyrevridde fanebærerne i CUF. Jeg tror derfor Andersons utspill først og fremst er en markering i den mer allmene debatten om hvilken vei Centern skal gå.

Debatten om Centerns framtid vil fortsette, men debatten om sammenslåing blir sannsynligvis fort lagt død.

I følge et blogginlegg av “øst-trønderen“ Håkan Larsson har Centern fortsatt høyt fokus på miljø og næringsdrivende. Dette er som forventet, men det som er en god nyhet i mine øyne er at partiet i følge Håkan løfter fram landsbygdspespektivet tydeligere enn på lenge. Jeg tror dette vil være viktig for partiet. Det trenger ikke være noen motsetning mellom å ivareta distriktenes interesser og satse hardt på fortsatt vekst i byene.

Når landsmøtet i tillegg avviste omkamp om Euroen ser det ut til at det ble gjort mange kloke valg. Jeg kan ikke med min beste vilje se at Sverige skulle ha noe å tjene på å bytte valuta nå.

Kommentator i Svenska Dagbladet, Sanna Rayman, skriver i dag at “Centern sysslar inte med stordriftsideologi“. Det er så hjertet banker litt ekstra hardt. Kanskje har vi ikke sklidd så langt fra hverandre likevel, på hver vår side av kjølen?

I dag samles 521 delegater i Örebro, til åpningen av Centerpartiet sitt “stämma” (landsmøte). For oss som er opptatt av Norden er det spennende å følge med på den politiske utviklingen i nabolandene, og for en senterpartist er det selvfølgelig ekstra interessant å se hva som skjer i vårt søsterparti i øst.

Centern har under Maud Olofssons ledelse tatt lange skritt til høyre. Centerns Ungdomsförbund har presset på for denne utviklingen, og mitt mitt inntrykk er at intensiteten i presset nådde en topp da Fredrick Federley tok over som leder for CUF. Jeg hadde mange interessante fighter med CUFerne på møter i Nordiska Centerungdomens Förbund i den tiden jeg var leder for Senterungdommen (det gikk faktisk så langt at den mildt pr-kåte Fredrick i forkant av Senterpartiets landsmøte i 2005 skrev en kronikk i Nationen der han anbefalte senterpartister  å stemme det norske Venstre dersom ikke Sp gikk til høyre..!).

Jeg mener det norske Senterpartiet kan lære noe av hvordan Centern har løftet fram de liberale elementene i sin ideologi. Jeg tror det ligger et vekstpotensiale for oss i å gjøre noe av det samme. Dette er en viktig arv vi har med oss helt fra partistiftelsen.

Men vi bør på ingen måte kopiere alt svenskene har gjort. Centern har nemlig i tillegg  beveget seg langt til høyre langs den tradisjonelle økonomiske høyre-venstre-aksen. De har inntatt en holdning til arbeidsmarkedspolitikk som i mine øyne til tider er usosial. Samtidig har de vært så besatt av målet om vekst i storbyene at de har nedtonet det tradisjonelle forsvaret for landsbygda og regionene, ikke bare i kommunikasjon men også i praktisk politikk. Jeg får tilbakemeldinger fra frustrerte Centerpartister på den svenske bygda som mener partiledelsen deres ikke lenger vil stå på for dem når det drar seg til.

Jeg vil hevde Centern nesten har forlatt sentrum i svensk politikk. I den minste har de plassert seg ytterst til høyre i sentrum. Der ligger ingen framtid for det norske Senterpartiet.

Interessant nok hevder en rekke Centerpartister at det har vært lite debatt om retningsskiftet. Börje Hörnlund, tidligere arbeidsmarkedsminister, kommer med et usedvanlig kraftig angrep på partiledelsen i en debattartikkel i Dagens Nyheter i dag. 

Vil det bli en debatt om retning på Centerns stämma? Diskusjon blir det sikkert. Men det skal nok mye til for at Centern endrer den kursen partiledelsen med Maud Olofsson i spissen har satt. Ledelsen ser ut til å ha godt grep om styringen av partiet.

Så langt har Centern klart å holde på mange av kjernetroppene til tross for linjeskiftet. Det blir svært spennende å se om de henger med også i de kommende valgene. Jeg har mine tvil.