Tag-Archive for » lokaldemokrati «

tirsdag, juni 23rd, 2009 | Author: æLenn

Ka har rovdyrpolitikk, kommunesammenslåinga og EU/EØS me kvarainnjer å jerra? Jo – det hainnjle om kæmm som bestæmme!

Norske aviser er fylt med diskusjon – om prosenter og kostnadseffektivitet, Rybak og Hamren, moteblogging og jagerflykjøp. Viktig og uviktig.

Men hvor blir det av debatten om folkestyret? Hvorfor spør ingen hvem som egentlig bestemmer? Glemmer vi de overordnede spørsmålene fordi vi stirrer oss blinde på alle mulige detaljer?

Respektløse eksperter
Ta norsk rovdyrpolitikk. Hvem bestemmer den? Politikere eller byråkrater? Hvilke politikere, hvilke byråkrater? Mange vil si at et relativt snevert fagmiljø har større makt enn politikerne i rovdyrdiskusjonen.

Vi namdalinger vet hvordan såkalte eksperter har fått definere rammene for debatten, eksperter som ikke respekterer lokal kunnskap fra de som lever i, med og av naturen.  Vi glemmer ikke da fagfolkene fortalte oss at det knapt fantes bjørn i hele Norge, samtidig som vi med egne øyne hadde observert flere bare i Lierne! Hvem lyttet Stortinget til? Ekspertene eller Libyggen?

Det ferskeste eksemplet er ulven kalt Galven-tispa. Hun har herjet utenfor ulvesonen – i et område der Stortinget har vedtatt at sau skal gå foran rovdyr. Likevel har fagmiljøene bestemt at ulven skal få leve. Ulven er nemlig russisk, og har helt spesielle gener som kan forebygge innavl blant de norske ulvene. Og da gjelder visst plutselig ikke Stortingets vedtak om ulvesoner lenger…

Hvorfor diskuterer vi ikke hvem som egentlig bestemmer norsk rovdyrpolitikk?

Smått er godt
Debatten om kommunesammenslåing går høyt. Hva handler den om? Jo; utgangspunktet er påstandene om at vi har uvanlig mange kommuner i Norge, at vi har en uvanlig og unødvendig stor kommunesektor, at norske kommuner er ineffektive. Påstander basert på ”fakta” utvalgt av høyresidens ideologer – basert på myter, spør du meg.

Men altså; demokrati. Undersøkelser viser at befolkningen i små kommuner har bedre kontakt med og større tillit til de som styrer kommunen sin – både til politikere og administrasjon.

Overrasket? Neppe. Vi namdalinger kjenner verdien av nærheten til de vi har valgt. Selvfølgelig er det lettere for innbyggerne på Kongsmoen å påvirke kommunestyret i Høylandet enn dersom de skulle kjempe sin sak i ”Indre Namdal kommunestyre”, et sannsynlig resultat dersom Frp fikk styre. For meg er det en absurd tanke at jeg, fra kommunestyret i Grong, skulle bestemt noe som helst over utviklingen i Skorovass eller på Agle. Vi namdalinger vet at smått er godt, også i debatten om kommunestørrelser.

Hvorfor handler ikke kommunedebatten om hvem som skal bestemme?

15 000 lobbyister
EUs befolkning gir blaffen i unionsdemokratiet. Nylig var det valg til unionens eneste folkevalgte organ, EU-parlamentet. Valgdeltagelsen ble historisk lav, triste 43%.

Jeg tror det lave engasjementet henger nøye sammen med at folk ser at deres stemme uansett betyr forsvinnende lite.

Folk ser at pengene rår. Det jobber 15 000 svært godt betalte lobbyister i Brüssel, profesjonelle påvirkere som skal sørge for at byråkrati og politikere bryr seg mer om deres storkonsern, og mindre om sine egne velgere.

Folk ser at unionseliten faktisk ikke bryr seg om hva folket mener. Som når lederne, hver eneste gang folket sier nei til et nytt prosjekt i en folkeavstemning, finner en snedig omvei til å gjennomføre de grandiose planene sine likevel (det siste eksempelet er EU-grunnloven, der irene nå får en ny sjanse til å ”stemme rett” – litt av en stemmerett…).

Men også i Namdalen ser vi unionens underskudd på demokrati. Det påvirker oss, gjennom EØS-avtalen. Nord-Trøndernes eget kraftverk, NTE, har gjentatte ganger hatt EØS-systemet på nakken med innblanding og utidige spørsmål om blant annet breibandsatsinga. EU spenner bein, også på oss som sa nei.

Er det greit at vi, som sa nei til å underlegge oss unionen, skal rammes av unionens byråkrati og markedstenking? Og hva i all verden har EU med NTEs breibandsutbygging å gjøre?!??

Kæmm bestæmme – egentlig? Og keffer e det så mang politikera som itj e interessert i å diskuter nettopp det? Æ bære spør…

(Dersom alt gaar som det skal, staar denne teksten paa trykk y Namdalsavisa under vignetten “Aerlig talt”  tirsdag 23. juni)

lørdag, april 25th, 2009 | Author: æLenn

Har Lars Sponheim tatt ex.phil.?

Det er noen år siden jeg gjennomførte ex.phil. og koste meg med å benekte konsekventen og latterliggjøre antesedenten eller hva det nå handla om. Men i går fikk jeg litt flashback. La oss sette opp Sponheims demokratilogikk litt etter formen vi brukte på ex.phil.:

  • partiet Venstre har tro på lokaldemokratiet.
  • partiet Venstre er mot sentralstyring.
  • derfor vil partiet Venstre styrke lokaldemokratiet gjennom sentral tvangssammenslåing av kommuner.

:-) Definitivt logisk holdbart (og før dere akademiske kverulanter rekker å kjefte på meg for at dette er gjort feil og jaddijaddi: Ja. Dette er satt opp sånn helt bevisst. Det er et forsøk på forenkling (og forvrenging?) for moro skyld. Noen av oss synes sånt er morsomt.)

Tror man på det lokale vettet, eller gjør man ikke? Selektiv tro?

Det er jo noget pikant at Venstres mest populære ordfører, Reidar Lindseth fra Flatanger (Namdaling, sjølsagt), sjøl advarer sterkt mot partiledelsens kjør for å slå sammen kommuner.

Venstre har tidligere en stolt historie i å kjempe mot sentralstyring og embedsmannsvelde. Aner vi en forskyving der partiledelsen i maktapparatet i Oslo har mistet dette perspektivet? Er partiets egen periferi i ferd med å bli skjøvet ut i kulden?

(Oppdatert: I følge TV2 vaker Venstre nå under sperregrensa. Det blir spennende å se om økt oppmerksomhet i forbindelse med landsmøtet løfter dem på målingene de kommende ukene. Ofte ser vi slike utslag for alle partier.)

mandag, mars 30th, 2009 | Author: æLenn

Nettdebatten øker i kvalitet, og blir stadig mer lokal. Det er en styrke for demokratiet.

Er nettdebatter en digital dassvegg, der det er fritt fram for anonym pøbel å spre sjikane og usaklige mishagsytringer? Eller er de framtidas politiske arena, det nye torget der meninger brytes og debatten blir stadig mer opplyst? Per i dag finner vi litt av alt, og svaret ligger nok midt i mellom.

Diskusjonen om diskusjonen – debatten om nettdebatter – har pågått helt siden nettets barndom (begrep som flamewars var kjent for mange av oss lenge før mor fikk seg e-postadresse, for å si det sånn). Mange seriøse debattanter har for lengst gitt opp å diskutere på nett. Kvaliteten blir for lav, tonen utrivelig og respektløs, støyen tar totalt overhånd.

keyboardJeg synes imidlertid at det har skjedd svært spennende ting med nettdebatter som fenomen i Norge bare det siste året. Det utvikles stadig nye tekniske løsninger som bidrar til å øke kvaliteten på debattene – og til å gjøre dem mer lokale.

Nettdebatt skiller seg fra andre debattformer på flere måter, men særlig muligheten for anonymitet ser ut til å senke terskelen for folkeskikk. Flere debattforum forutsetter nå at du opptrer under fullt navn, eller de gir ulike former for kreditt til de som sier mer om seg selv (for eksempel kan innlegg av anonyme nedprioriteres i sortering, til fordel for de som gir seg selv til kjenne).

Dette, sammen med ulike former for aktiv røkting/sensur av debatter, har økt saklighetsnivået i en del debatter på en slik måte at jeg stadig oftere faktisk gidder å lese en og annen nettavisdebatt. For ett år siden skjedde det nesten aldri.

Som svoren desentralist synes jeg imidlertid noe av det aller mest spennende er at nettdebatten endelig kan stå overfor et gjennombrudd når det gjelder å bli lokal. Flere  lokalmedier har i årevis hatt ulike former for debattløsninger på nettsidene sine. De fleste av disse har i mine øyne endt opp som sandkasser for spesielt interesserte. Men med framveksten av blant annet Origo, som på en brukervennlig måte lar far kommentere nyheter fra lokalavisa, er spennende ting på gang! At debattene samtidig løftes til å gå på tvers av ulike medier hjelper også.

Alle som kjenner meg vet at jeg er en nerd (starta karrieren på en fantastisk C64 med 1541-II diskettstasjon – jada, den nostalgiske generasjonen der), men jeg har samtidig hatt en nøktern innstilling når det gjelder internetts betydning for politikk og samfunnsdebatt. Jeg tror mange har overvurdert nettets betydning for norsk politikk. Selv om alle partiene nå hals over hode kaster seg på bølgen med sosiale medier, og nettavisene helt sikkert kommer med kåringer av partienes tiltedeværelse på nett, så tror jeg ikke dette vil bety mye for årest stortingsvalg når det kommer til stykket.

Per i dag tror jeg det største potensialet for norske partier på nett ligger i å mobilisere og organisere allerede frelste, og ikke i å nå ut til mange nye velgere.

Men viktigheten øker for hvert år. Kanskje blir lokalvalget 2011 det første valget der nettdebatter faktisk betyr noe for lokalpolitikken?

Anbefalt videre lesning til slutt:

Dette debattmøtet med tittelen “Hvordan hever vi kvaliteten på nettdebatten” tegner til å bli spennende (jeg håper på anledning til å delta selv).

Anders Brenna har en strålende kommentar under tittelen “Nettdebatten er samfunnsdebatten“, Heidi Nordby Lunde kommenterer blant annet nettdebattene på abcnyheter.no i teksten “Ytringsfrihet og nettdebatt“, mens Øyvind Solstad tar utgangspunkt i Obamas nylige nettmøte i kommentaren “Forskjellen mellom å tale, lytte og samtale“.

Og til slutt: Jeg anbefaler gjerne nok en gang Al Gores bok “The assault on reason”, som blant annet diskuterer rammene for demokratiet i en ny tid (til salgs blant annet hos den sympatiske bokhandelen Haugen bok).

(Foto: sxc.hu)

torsdag, februar 05th, 2009 | Author: æLenn

De som vil “redde lokaldemokratiet” gjennom å slå sammen lokal- og stortingsvalg er ikke bare pessimister. De har gitt opp. Eller så er de riktig, riktig kyniske.

Leder for arbeiderpartiets programkomite, Helga Pedersen, blåser nå nytt liv i den gamle debatten om å slå sammen lokal- og stortingsvalg, eller mer presist: Legge valgene til samme dato ( i dag omtalt blant annet i Dagbladet x2, og VG). Forslaget er tidligere støttet av blant annet Frps Per Sandberg.

Det er neppe overraskende at jeg mener dette er en særdeles dårlig ide.

893432_parliament_1

Foto: sanja gjenero / www.sxc.hu

Kommune- og fylkestingsvalgene sliter allerede i dag med at rikspolitikere og rikspolitikk får alt for sterkt fokus, og at lokale kandidater og saker kommer i skyggen. Jeg mener at dette er en av årsakene til at valgdeltagelsen er lavere i lokalvalg enn i stotringsvalg. Det er åpenbart at dette problemet ville bli forsterket hvis stortingsvalget foregikk på samme tid. Til tross for at vi har en sterk lokal avisflora i Norge ville ikke lokalpolitikken ha en sjangs.

Legg til at kirkevalgene gjør at vi potensielt må gjøre minst fire valg på en og samme dag (eventuelle lokale eller nasjonale folkeavstemninger vil fort bli lagt til den faste valgdagen), så er kaoset komplett.

Jeg synes det er overraskende at forslaget kommer nå som vi kan se flere tegn på en vitalisering av nettopp den lokale politiske debatten. Riksmedia gjorde  i lokalvalget høsten 2007 mange spennende nye grep for å sette fokus på at det var nettopp en lokalvalgkamp. Framveksten og bruken av ulike nettverktøy har også potensiale til å skape nytt liv i den lokale politiske debatten. Jeg er for eksempel spent på hva ulike lokale og regionale soner på ulike nettsamfunn kan få å si.

Kynikerne vil si at det er ganske fascinerende at forkjemperne for felles valgdag samtidig er de som har alt å tjene på at lokalvalg handler om nasjonale saker og nasjonale profiler. Jeg ville selvfølgelig aldri hevde at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet legger prinsipper til side fordi de kan tjene på det. En uhørt tanke. Jens og Jensen er selvfølgelig for gode til sånt.

fredag, januar 23rd, 2009 | Author: æLenn

I Per Sandbergs (FrP) munn blir ”tvangssammenslåing av kommuner” til “demokratireform”. Jøss – jeg visste ikke at George Orwells bok 1984 er pensum i FrP-skolen?

Per Sandberg fortalte oss i torsdagens VG (referert blant annet i NA) om sin våte drøm: Han ønsker å sette et tak på hvor liten en kommune får lov til å være  i innbyggertall.  Taket skal være et sted ”mellom 15-20000, kanskje høyere”. 

Og med det var katta ute av sekken.

Hvis FrP får makta vil altså hele regionen Indre Namdal, der jeg hører til, være for liten. Til sammen har kommunene i Indre Namdal knapt ni tusen innbyggere. Samtidig er bosetningen spredd, og vi har god plass: I areal er regionen større enn sju ulike fylker – og faktisk nesten like stor som oslofjordfylkene Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo til sammen!

Hvordan skal FrP så nå målet sitt? Sandberg har et problem: Han vet at svært mange er glade i kommunen sin. I Norge er det nemlig mange som faktisk føler tilhørighet til det som i mange andre land oppleves som fjerne administrative inndelinger.Til tross for en kommuneøkonomi under press opplever folk at det er mye som fungerer bra, at ungene trives på nærskolen og at bestemor får ålreit stell. Ikke minst vet de at de har kort vei til politikere og administrasjon når de skal fremme synspunktene sine. 

Sandberg har tydeligvis lest sin Orwell og kjenner til ”nytale”, hvordan språk kan tilsløre virkeligheten. FrP pakker sentraliseringspolitikken sin inn i et vakkert papir av en ”demokratireform” som skal være ”basert på frivillige kommunesammenslåinger der det settes en viss minstenorm for kommunestørrelse”. Se nøye på den siste setningen. Er det flere enn meg som synes det er en ørliten selvmotsigelse? Frivillig tvang anyone? Villj du itj, så ska du!

Sandberg avslutter VG-intervjuet med å fastslå at ”alle skjønner at dagens kommunestruktur ikke fungerer”. Vel, jeg har en nyhet til deg, Per: En bløff blir ikke sann selv om du pakker den pent inn og gjentar den mange ganger.

Jeg har i årevis vært småforelsket i det lokalpolitiske systemet i Norge, og har tidligere kalt kommunene for juvelen i den norske demokratikronen. Jeg har derfor lenge ønsket meg mer oppmerksomhet og debatt om kommune-Norge. Men en slik diskusjon må ikke starte slik FrP ønsker: Med en fasit som sier sammenslåing, sammenslåing, sammenslåing. Debatten må ha et prinsipielt utgangspunkt. Hva er målet med å ha en kommune og en fylkeskommune? For meg er svaret åpenbart: Nærhet mellom folket og dem de har valgt til å styre, et oversiktlig beslutningssystem der vanlige folk har noe å si og kan påvirke sitt lokalsamfunn. Som Åge sier det i sangen Gjennomsnittsmann: ”der vi føle vi e med og kan bestem”. 

Så enkelt kan det sies.

torsdag, juni 05th, 2008 | Author: æLenn

Miljøvernminister Erik Solheim (SV) sier blankt nei til fylkespolitikerne i Sogn og Fjordane sitt ønske om å bruke muligheten for bygging i strandsonen som et lokkemiddel i kampen for å snu flyttestrømmen.

På nettsidene til NRK Sogn og Fjordane siteres Solheim slik:
“Regjeringa ønskjer å stramme inn reglane om byggjeforbod i 100-metersbeltet, seier miljøvernminister Solheim”

…vel, vel. Jeg trodde Soria Moria definerte hva regjeringen mener. Det står det riktignok at de vil stramme inn “i områder med sterk konkurranse i strandsonen”. Men det står også “Det skal legges opp til en sterkere geografisk differensiering i retningslinjene”. Dette har i årevis vært en viktig sak for oss i Senterpartiet: At ulike deler av landet er nettopp det: Ulike. Da trenger de også ulike regler. Mens Oslofjorden og deler av det blide Sørland bygges ned er det mil på mil på mil med ubygd kystlinje i for eksempel Sogn og Fjordane. Muligheten til å bygge seg et hus ved sjøen er jo et kjempemessig fortrinn for kommunene når de skal gjøre seg attraktive for folk i etableringsfasen. Argumenter om at man hindrer allmenhetens tilgang eller forringer miljøverdier blir bare latterlige i disse tilfellene.

Jeg foreslår at Solheim tar seg et besøk hos fylkesordfører Nils R med det aller første. Statsråder har godt av å møte den virkelige verden. På veien over fjellet kan han lese Soria Moria på nytt. Det trengs tydeligvis.

Category: Ukategorisert  | Tags: , ,  | One Comment
torsdag, desember 06th, 2007 | Author: æLenn

“Systemet er uoversiktlig, og preget av ansvarspulverisering. Fylkespolitikerne har ansvaret men staten bevilger pengene og må stille opp når de lokale politikerne opptrer uansvarlig. Staten må overta sykehusene slik at vi får ryddet opp i sykehusøkonomien, og det blir klart for folk hvem som skal stilles til ansvar.”

Omtrent slik var mantraet som Arbeiderpartiet og de andre tilhengerne av stordrift og sentralisering messet om og om igjen for å samle flertall for sykehusreformen for en del år tilbake. De vant fram. Staten overtok, det ble innført et nytt styrings- og finansieringssystem.

Snedig da, at dette er noen av resultatene vi har sett:

  • Etter statens overtakelse har sykehusene brukt 9 milliarder kroner mer enn de skulle. Akkumulert underskudd er 18 milliarder. Altså ingen bedring i økonomistyring eller kostnadskontroll.
  • Etter statens overtakelse har ikke ansvaret blitt tydeligere for folk flest. Vi har gjentatte ganger sett helseministre som sier “dette er styret i helseforetaket sitt ansvar – de må rydde opp”. Ministre som “sender signaler” og “har kommunisert sin holdning” til helseforetak organisert etter modell av aksjeloven. Tydelig? Det som i hvertfall er tydelig er at det ikke lenger er lokalpolitikerne som styrer – i stedet for at naboen kunne settes til veggs er det fjerne foretaksstyrer folk flest må sette press på.

Og da har jeg ikke en gang nevnt sentraliseringspress, innsatsstyrt finansiering, Helse Størst Helse Øst, svekket lokal styring…

Sykehusreformen er i all hovedsak en katastrofe. Og Arbeiderpartiet som reformens jordmor står selv i veien for de to grepene som kunne ført oss ut av uføret:

  • For det første en grundig evaluering. Regjeringen har lagt fram noen puslete greier som tydelig styrer unna de reelle problemstillingene.
  • For det andre tilbakeføring av sykehusene til nye regioner. Det er en gåte for meg hvorfor Ap, som er så kåte på å sentralisere fylkene til en håndfull store regioner, ikke la eierskapet til sykehusene i potten. Med overføring av sykehusene til de nye regionene ville de sannsynligvis ha kunnet sikre seg et behagelig flertall for store regioner.

Dessverre er partier som folk: Det går fort prestisje i tidligere standpunkt. Vi har tungt for å innrømme feil. Derfor er det ikke mye lys i enden av tunnelen for sykehus-Norge.

Category: Ukategorisert  | Tags: , , , , ,  | Comments off
onsdag, august 15th, 2007 | Author: æLenn
Vernespørsmål fører som regel til store konflikter, spesielt i områdene som er aktuelle for verning. Jeg mener konflikten sjelden er et spørsmål for og mot vern – det egentlige stridsspørsmålet er hvem som skal bestemme. Konfliktene oppstår når lokalsamfunn overstyres. Svært mange føler seg etter hvert overkjørt av blant annet Direktoratet for Naturforvaltning (DN) – de føler at byråkratene har mistillit til befolkningens intensjoner, og at den lokalkunnskapen de sitter med blir sett på som verdiløs.
…høringsfristen må utsettes…

I sommer presenterte DN sitt forslag til nye regler for motorferdsel i utmark og vassdrag. DN ønsker å stramme inn på mulighetene for blant annet scooterkjøring, og forslaget har allerede ført til en god del bråk i de kommunene som berøres sterkest.

Med det problematiske forholdet DN har til mange lokalsamfunn skulle en tro de var opptatt av å ha gode prosesser og dialoger med kommunene. Men neida. Forslaget ble sendt på høring ved inngangen til fellesferien, i en tid da både kommuner og folk flest har lav beredskap og liten Photo: US Department of Defencemulighet til å jobbe skikkelig med slike saker. Selv DN tar visst ferie: På sin egen nettside opplyste de om at det på grunn av ferieavvikling ville ta ekstra lang tid å få svar på spørsmål om høringen…

Til alt overmål setter de fristen til den 15. oktober. På det tidspunktet er hverken de nye kommunestyrene eller fylkestingene operative!

Jeg tror ikke høringen er planlagt for at kommuner og fylker skal få problemer med å rekke å uttale seg på en god måte. Men det ser ikke ut som om DN har vært spesielt våkne for og opptatt av det lokale demokratiet når de planla prosessen.

Hvis DN mener noe med de fine ordene om lokal medvirkning så må høringsfristen utsettes. Alt annet blir en parodi.

Category: Ukategorisert  | Tags: , , ,  | Comments off
tirsdag, august 14th, 2007 | Author: æLenn

Flere medier kjører i forbindelse med valgkampen oppslag der de setter fokus på kommunenes pengebruk. Dagbladet har nærmest kjørt en serie. Det høres jo ut som en god idé, og noe som kan tydeliggjøre de politiske forskjellene: Slik prioriterer partiene pengebruken! Problemet er bare at avisa allerede i ovarennet mister balansen, og tryner med stil. De produserer nå en artikkelserie med ingen annen verdi enn destruktiv misinformasjon.

Tallene Dagbladet (og flere andre medier) bruker for å sammenligne kommune-norge er KOSTRA-tallene. Kort sagt er dette tall som kommunene rapporterer inn, som

…Dette gjør DIN ordfører for DEG i DIN KOMMUNE…

viser blant annet ressursbruken i den enkelte kommune. Med denne bakgrunnen lager Dagbla’ flersidige oppslag om at kommuner der parti A styrer bruker mest på helse/vei/skole/kultur (stryk det som ikke passer, eller legg til din egen hjertesak), mens kommuner der parti B styrer bruker minst. “Dette gjør DIN ordfører for DEG i DIN KOMMUNE”…

Hva er problemet med å sammenligne disse tallene?

For det første sier ikke tallene noe om de lokale forskjellene som gjør at det faktisk koster ulikt å drive skole og sykehjem rundt om kring. Det koster selvfølgelig mer å bygge ut vann og kloakk i en stor spredtbygd kommune enn i en liten sentralisert. Men hva det sier om «satsing på vann og kloakk» er ikke veldig lett å si.

Tallene sier nemlig heller ikke noe om kvaliteten på tjenesten. Det er lett å brenne av mye penger på en dårlig skole, samtidig som jeg ofte imponeres over hvor høy kvalitet ildsjeler kan få ut av få ressurser.

Tallene sier heller ikke noe om hvor fornøyd innbyggerne i kommunen er med tjenestene.

Tallene sier ingenting om ulikhet i innholdet i tjenesten, eller om organisering. Får innbyggerne på sykehjemmet dusje hver dag eller til helga? KOSTRA-guden er taus om slike fakta.

Så langt det prinsipielle. I tillegg er det dessverre også sannsynlig at mange tall er feilrapportert. La meg gi ett enkelt eksempel med to nesten helt like kommuner. Kommune A fører lærerlønn, innkjøp av materiell og drift av skolebygg som skoleutgifter. Kommune B gjør nesten det samme, men fører drift og oppvarming av alle kommunale bygg, inkludert skolene, som teknisk. KOSTRA rapporterer at kommune A bruker mye mer på skole enn kommune B… men det er jo ikke sant!

KOSTRA-tall kan nok brukes til mangt. Jeg mener likevel at nesten all direkte bruk av KOSTRA-tall uten å ta med kvalitativ lokalkunnskap er feilslått. De burde heller brukes som en vekker for grundigere undersøkelser.

Likevel køler media på med fordummende analyser. Og da spør jeg meg:

…skjønner ikke journalistene dette?…

Skjønner ikke journalistene dette? Det er jo svært enkel matematikk og samfunnsforståelse…
Eller skjønner de det faktisk, men velger å kjøre sakene likevel?

Uansett årsak er KOSTRA-fokuset vi ser i denne valgkampen idiotjournalistikk, enda et tungt bidrag til å tegne et lite flatterende bilde av journaliststanden i landet. Jeg håper de seriøse politiske journalistene gremmes like mye som meg.

For dette undergraver demokratiet – ikke mindre.
- – - – - -
Oppdatert onsdag 15. august:
I dag ble jeg minnet på enda et element i denne debatten. Det handler ikke om KOSTRA som sådan, men om oppslagene om kommuner “styrt av parti A/B/C” – da i betydningen at det partiet har ordføreren.

Altså: Det er svært, svært få kommuner i dette landet hvor ett parti har flertall alene. Hovedregelen er at flere partier styrer sammen – og det er ikke uvanlig med samarbeid som på riksplan er utenkelige. Ordføreren styrer ikke kommunen alene. En kommune med Høyre-ordfører er ikke nødvendigvis Høyre-styrt.

Enda en påminnelse om at en alltid må gå bak tallene

Category: Ukategorisert  | Tags: ,  | One Comment
fredag, august 10th, 2007 | Author: æLenn

For noen år tilbake tok jeg et grunnfag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo. En av foreleserne var spesielt populær, en tydelig og poengtert fagmann som ikke kan anklages for å være noen grå akademiker. Han krydret jevnlig foredragene med personlige betraktninger om politikk og demokrati. På en av forelesningene spurte en student om hans syn på EU som prosjekt. «Det vil jeg ikke si», sa han. «Men jeg kan si så mye som at jeg mener demokratiet trives best i små enheter. Ferdig med det!»

Sjøl nå, flere år etter, er dette fortsatt en av de beste oppsummeringene jeg har sett av mitt eget demokratisyn. Ja, demokratiet trives best i små enheter, og kommunene er juvelen i den norske demokrati-kronen!

Trist da, at Norge er det eneste landet i Europa som ikke har grunnlovsfestet det lokale selvstyret. Det har i noen strålende vår-uker vært knyttet spenning til om det i denne Stortingssesjonen blir flertall for forslag om grunnlovsfesting, men de siste signalene tyder på at vi ikke kommer i mål i denne gangen heller.

Realiteten er nemlig den, at skremmende mange ivrige politikere i Storting og Regjering har en nærmest ubegrenset tro på sin egen vurderingsevne: Selvfølgelig vet de best, der inne på kontoret sitt i Oslo. Lokalpolitikere fra alle partier må da skjønne at det er ikke relevant hvordan de sjøl opplever sin egen hverdag – sannheten skal tolkes med elitens briller. Det eneste perspektivet som gjelder finner du i aksen mellom regjerings-, stortings-, direktorat-, radio-, tv- og aviskontorene i hovedstaden.

Andelen rikspolitikere med erfaring fra lokalpolitikken har vært stadig synkende, og det vises svært godt i den politikken som utformes i hovedstadsgryta.

Derfor har kommunene i årevis blitt pålagt nye oppgaver uten at penger og myndighet fulgte med på lasset. Derfor er kommunesektoren i Norge gjennomregulert fra statlig hold, derfor må norske kommuner bruke masse ressurser på rapportering (penger som kunne blitt brukt til å passe bestemor på sykeheimen!), derfor ble fylkeskommunen fratatt styringen over sykehusene. Og derfor ryktes det nå at toneangivende krefter i regjeringen i arbeidet med en ny Plan- og bygningslov ønsker en lovtekst som fører til ytterligere sentralisering av makt, enda strengere regler for dispensasjon og fortsatt svekkelse av det lokale selvstyret.

Olav Duun skrev i en bok, «Han var for ung, han trudde han kunne snu både vére og lagnaden». Kanskje er det vel optimistisk av en ung desentralist, å håpe på at vi skal revolusjonere lokalmakta i Norge når vi har tatt med oss sosialistene i SV og sentralistene i Ap i regjering. Disse samarbeidspartnerne våre snakker nå for øvrig fint om lokalt sjølstyre når de er heime på valgkamp…

Men bevares, jeg mener vi faktisk har fått til noe.

Vi har startet jobben med å etterbetale kommunene for de økte oppgavene – og styrkingen av kommuneøkonomien er i all hovedsak gjort i form av frie midler!

Sjøl om forvaltningsreformen på mange måter er en skuffelse kommer vi ikke unna at det er første gang på svært mange år at et stortingsflertall faktisk ønsker å flytte makt og myndighet nedover i systemet. Grepene som tas er viktige og riktige, og selv om vi ikke fikk det nye norske demokratiet som noen av oss hadde våte drømmer om, så får vi en løsning som sikrer en finmasket kommunestruktur, og som vil sette en effektiv stopper for de som ønsker å fjerne tusenvis av lokalpolitikere og beholde kun to folkevalgte nivå i landet vårt.

Jeg skulle ønske det var flertall på Stortinget for en massiv flytting av makt til kommuner og regioner. Jeg ønsker meg et flertall som vingeklipper dagens fylkesmann, som mer enn halverer myndigheten og ressursbruken til direktorat og tilsyn. Jeg drømmer om et Storting som i all hovedsak vil gå inn for en avskaffelse av statlige minstenormer og rettighetslovgivning som regulerer kommunal tjenesteproduksjon – og som fjerner begrensningene i det kommunale skattøret.

Men dette er jo dødsstøtet til likhets-Norge! tenker du. Dette vi føre til store forskjeller mellom kommunene!

Ja, det vil sannsynligvis føre til større forskjeller enn i dag. Men det kan da ikke være negativt så lenge forskjellene er et direkte resultat av at folk har fått bestemme mer der de bor? Forskjellene er i så fall et resultat av at folk har fått mer å si, at folk flest har fått påvirke sterkere, at mor og far og kassadama på Rimi får bestemme mer enn pampen i regjeringskontorene!

Jeg har den grunnleggende troen at vettet er jevnt fordelt i dette landet. Derfor er jeg helt trygg på kommune-Norge vil forvalte en slik frihet på den aller beste måte. Denne friheten vil ikke føre til økte sosiale forskjeller. Den vil heller ikke være en trussel mot nasjonalstaten og fellesskapsfølelsen som står så sterkt i Norge.

Det er ikke mange politikere som snakker mot sentralstyring og for større lokal frihet i dag. Men kanskje ligger håpet i ungdommen? Årsmøtet til Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) fulgte nylig Senterungdommens ønske og stemte nei til et forslag om å opprette en ungdomslov som skulle lovfeste ungdoms rett til ungdomsråd og fritidsklubber i alle kommuner. Som alltid lå det gode intensjoner bak. Like sikkert er det at en slik lov ville bommet på målet. Det ville være å kaste blår i øynene på folk. Det ville ført til økt byråkrati. Det ville ført til A4-løsninger av typen «one size fits no-one» (jeg har aldri forstått politikere som mener idealet er et likhetssamfunn der alle er litt misfornøyde!). Og det ville tatt oss enda et skritt mot rettighetssamfunnet, med forbrukere som saksøker staten for ting de har krav på – uten at de selv er forpliktet til å stille opp med noe som helst.

Jeg har ikke troen på et individualitisk, forbrukersentrert rettighetssamfunn. Senterungdommen vil bygge samfunnet nedenfra. Kjære lokalpolitiker: Hjertet mitt banker stolt når jeg tenker på det ansvaret du tar, og den fantastiske jobben du gjør. Du bygger samfunnet, bit for bit, og hver eneste dag er du med og pusser juvelen i kronen. Takk for at du bidrar!

- – -
Denne teksten har tidligere stått på trykk i KLP-avisen

Category: Ukategorisert  | Tags: , , ,  | 3 Comments