Tag-Archive for » media «

fredag, juni 05th, 2009 | Author: æLenn

Er NRK kjerringa mot strømmen når de satser på grundigere nyhetsdekning?

Mange ulike medier melder i dag at NRK fra 2010 vi trappe opp satsingen på nyheter og blant annet utvide Dagsrevyen med 15 minutter.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas kommer på kveldens nyhetssending med en spennende programerklæring (fritt sitert slik mitt distre hode husker det):

I en tid der alle oppdateres på nyheter fortløpende gjennom hele dagen, skal Dagsrevyen fra årsskiftet bruke mer tid på færre saker og dekke behovet for sammenheng, bakgrunn og fordypning.

Dette er svært lovende takter fra allmenkringkasteren, og helt i tråd med den spesielle funksjonen som NRK skal fylle. 

Noen satser der andre kutter. Er det rart jeg er glad i NRK?

Noen satser der andre kutter. ♥NRK♥

Jeg frustreres daglig over hvor overfladisk media er blitt. De som kjenner meg, vet at jeg som politiker oftere har vært irritert av at journalister ikke stiller kritiske oppfølgingsspørsmål til saker enn at de spør for mye. 

Media spiller en svært viktig rolle i det norske demokratiet, men mediefolk liker å framstille seg som mer objektive og uskyldsrene enn de faktisk er. Min erfaring er at det er få yrkesgrupper som er så lite interessert i selvkritikk som journalister. Samtidig  treffer jeg jevnlig politiske journalister og kommentatorer som hevder de også er frustrert over korte formater, liten tid og krav til overforenkling.

Kan NRKs nye planer være et svar på dette? I så fall er det gode nyheter for folkestyret i Norge.

Category: politikk  | Tags: , , ,  | One Comment
mandag, mars 03rd, 2008 | Author: æLenn

Lettere ironisk, kanskje, at det var et fellesinnlegg skrevet av Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen i Dagbladet i dag som skulle få meg til å skrive i bloggen igjen etter alt for lang tids fravær.

Men – innlegget (som var Meget Bra) ga sterke minner om min egen tale til Senterungdommens landsmøte på Sola i november for knapt halvannet år siden.

Jeg har nemlig også i lang tid vært både irritert og faktisk bekymret over medias dekning av politikken. Fokus i talen min var imidlertid ikke det samme som Lysbakken og Røe Isaksens. Jeg hadde den gangen irritert meg lenge over medias fokus på fiktive uenigheter, medias konfliktorientering som kun ga rom for ytterliggående løsninger/debattanter (jada – her der det sikkert godt mulig å finne sport av en sentrumspolitikers frustrasjon over lite mediedekning :-) ), og at media kun er kritiske til posisjonspolitikere og svært sjelden stiller kritiske spørsmål til opposisjonen (ofte får jeg inntrykk av at mange journalister mener “kritisk journalistikk” er å slippe kritikerne til ufiltrert, i stedet for at journalistene som fagfolk selv skal stille kritiske spørsmål til posisjon og opposisjon… også opposisjonspolitikere har nemlig større makt og innflytelse enn de fleste andre i dette samfunnet!) … ok, egentlig bør vi la innlegget tale for seg selv. La meg gi et utdrag:

(…) Landsmøte: jeg er oppriktig bekymret for folkestyret vårt. Jeg er svært bekymret over valgdeltagelsen, og jeg sover dårlig når jeg tenker på den stadig voksende politikerforakten.

Men før jeg åpner slusene og slipper flommen løs, la meg først få sagt, at de fleste politikere jeg kjenner – fra mange partier – er dyktige idealister som står på og får lite annet enn kjeft igjen for det. Jeg kjenner også mange dyktige journalister med høy integritet, som har viktige mål med jobben de gjør. Og jeg pleier å si at det finnes mange dårlige grunner til politikerforakt. Men landsmøte, jeg sover stadig dårligere om natta fordi det finnes noen veldig gode grunner til politikerforakt også.

Jeg kunne nevnt flere, men det er to grunner som utpeker seg, og som står over alle andre:Det første er den overbetalte gjengen selvbevisste politiske kvakksalvere som kaller seg journalister.

Det var en markant politiker som en gang sa noe sånt som at «som politiker er det viktig at du har hard hud – men samtidig ikke så hard hud at du kan stå oppreist uten ryggrad»

Og det er det andre som utpeker seg landsmøte, stadig mer profesjonaliserte politikere, tomme skall uten ryggrad, som blir stadig fjernere fra folk, som bedriver et politisk spill som handler mer om skuespill enn om problemløsing, et spill der det er viktigere hva det ser ut som du gjør enn hva du faktisk gjør for folket som har valgt deg.

Landsmøte:Hvorfor er det store nyhetsoppslag og debatter om Siv Jensens seksuelle legning? Hvorfor sitter man i TV-debatter på kveldstid og har parodisk alvorstunge diskusjoner om hvorvidt Jensen er feminist eller ikke? Og hva er det som skjer i dette landet når media i dag – høsten 2006 – starter å tegne oversikter: Dette er Siv Jensens maktkrets, disse kommer til å bli statsråder når Jensen kommer i regjering, disse sakene kommer Frp til å kompromisse på. Unnskyld meg??!? Når ble det bestemt at Frp skal ta over regjeringskontorene? Har jeg sovet over et valg?

Og noen ganger blir det nesten makabert. Jeg glemmer ikke forsiden på VG en morgen jeg sto i butikken. Det var etter at Israels statsminister Ariel Sharon hadde gått over tempelhøyden, vi snakker om en svært alvorlig forverring av forholdet mellom Israel og Palestina, og på forsiden av VG var det altså et bilde av Ariel Sharon … et lite bilde klemt oppe i det høyre hjørnet naturligvis, for over hele forsiden slo budskapet mot oss: Idol-Jorunn har ikke fått lommepenger!

Bedre var det ikke når Dagens Næringsliv i en lederartikkel ga Marit Arnstad personlig ansvar for at fattige barn dør av sult i Afrika – fordi Marit mener det er viktig at vi produserer mat i Norge.

Landsmøte; Hva er det vi diskuterer i dette landet – og hvordan er det vi diskuterer?!??

Nå er det altså nok! Ett sted må grensa gå! Media sin konfliktorientering fører til groteskt polariserte debatter som folk ikke kjenner seg igjen i. Jeg har forsvart det lenge, men nå går det altså ikke lenger: Hvorfor skal vi gi momsfritak til en gjeng halvstuderte mikrofonstativ som fungerer som nyttige idioter for en hver politisk avviker? For slik har det altså blitt, at hvis du skal få plass i aviser, i radio eller i en TV-debatt, så må du representere ett eller annet virkelighetsfjernt og kompromissløst ekstremstandpunkt som ingen med vettet i behold tror er verken ønskelig eller realistisk.

Landsmøte; jeg ønsker meg kritiske journalister, dyktige fagfolk som setter seg inn i saker, som skjønner at forenkling noen ganger er fordumming, som ser at folk også skjønner dette, som tar konsekvensen av det, som ikke hauser opp oppkonstruerte konflikter – journalister som setter oss fast med spørsmål vi ikke kan svare på!

Norske medier er kritiske til makta. Det er oppgaven deres, de jobber grundig og systematisk og setter skarpt søkelys på regjeringas politikk. Men det blir en merkelig forestilling når media på den ene siden konkurrerer om å være mest kritisk til makta samtidig som de ender opp med å være ufiltrerte mikrofonstativer for en opposisjon som er i ferd med å ta norgesrekord i bidrag til politikerforakten.

Landsmøte, det er direkte pinlig når ledende politikere åpent bygger opp under medias konfliktfokus gjennom oppkonstruert uenighet, og når de fornekter sin egen politikk fra noen måneder tilbake.

Se på KrFs Knut Arild Hareide, tidligere miljøvernminister, som mener Mongstad-prosjektet er et enormt miljøsvik. Men kjære Hareide; har du glemt at du selv satt i en regjering som sa ja til bygging av gasskraftverket på Snøhvit i Hammerfest, et kraftverk uten krav til rensing eller planer om å innføre det senere?

Se på Høyres Erna Solberg som mener regjeringens nei til å sende soldater til Sør-Afghanistan er en alvorlig svekkelse av NATO-medlemskapet. OK, jeg beklager jo regjeringens beslutning, og sentralstyret i Senterungdommen er samstemt om at vi burde stilt opp. Men alvorlig svekkelse av NATO-medlemskapet? Nei, nei, nei. Erna, du vet at vår regjering bidrar med flere soldater i Afghanistan enn hva dere gjorde! Du vet at vi bidrar i tøffere forhold enn hva dere gjorde. Du vet at regjeringen samtidig som den sa nei i denne omgang, fastslo at den i prinsippet kan delta med styreker i hele ISAFs ansvarsområde. Erna, du vet godt at sannheten er at vår regjering stiller mer opp for NATO enn det dere gjorde!

Se på Lars Sponheim som raljerte over resultatet av jordbruksforhandlingene, og fastslo at «dette kunne jeg lagt fram». Men Lars: Du satt i fire år i regjering… hvorfor la du ikke fram et slikt oppgjør da?!??

Se på FrPs Siv Jensen som hudfletter regjeringen for at vi ikke bruker enda mer penger på vei. Siv, Siv, Siv. Du vet utmerket godt at vi har brukt mer penger til vei dette året enn hva dere fikk til noen av de tre budsjettsamarbeidene dere inngikk med den forrige regjeringen.

Landsmøte: Det finnes mange dårlige grunner til politikerforakt, men denne typen politikere er en god grunn til politikerforakt, og denne typen politikere masseproduserer hjemmesittere!

Landsmøte, jeg mener demokratiet vårt er sårbart, og i dag råtner det sakte på rot. Hva vi skal gjøre med journalistene bortsett fra å ta fra dem den statlige subsidieringen av moms er jeg usikker på, men politikerne og politikken
kan vi personlig ta ansvar for.

Landsmøte, det er behov for en ny generasjon politikere! (…)

Talen bærer i sin form sterkt preg av at den er nettopp det – en landsmøtetale. Men jeg mener faktisk poengene står seg ganske godt også i dag. Du kan lese hele talen her, og omtale i Stavanger Aftenblad her (for øvrig skrevet av en av de journalistene jeg har stor respekt for).

Les også blogginnlegget “Idiotjournalistikk” – også skrevet i frustrasjon :-)

Category: Ukategorisert  | Tags: , ,  | One Comment
tirsdag, august 14th, 2007 | Author: æLenn

Flere medier kjører i forbindelse med valgkampen oppslag der de setter fokus på kommunenes pengebruk. Dagbladet har nærmest kjørt en serie. Det høres jo ut som en god idé, og noe som kan tydeliggjøre de politiske forskjellene: Slik prioriterer partiene pengebruken! Problemet er bare at avisa allerede i ovarennet mister balansen, og tryner med stil. De produserer nå en artikkelserie med ingen annen verdi enn destruktiv misinformasjon.

Tallene Dagbladet (og flere andre medier) bruker for å sammenligne kommune-norge er KOSTRA-tallene. Kort sagt er dette tall som kommunene rapporterer inn, som

…Dette gjør DIN ordfører for DEG i DIN KOMMUNE…

viser blant annet ressursbruken i den enkelte kommune. Med denne bakgrunnen lager Dagbla’ flersidige oppslag om at kommuner der parti A styrer bruker mest på helse/vei/skole/kultur (stryk det som ikke passer, eller legg til din egen hjertesak), mens kommuner der parti B styrer bruker minst. “Dette gjør DIN ordfører for DEG i DIN KOMMUNE”…

Hva er problemet med å sammenligne disse tallene?

For det første sier ikke tallene noe om de lokale forskjellene som gjør at det faktisk koster ulikt å drive skole og sykehjem rundt om kring. Det koster selvfølgelig mer å bygge ut vann og kloakk i en stor spredtbygd kommune enn i en liten sentralisert. Men hva det sier om «satsing på vann og kloakk» er ikke veldig lett å si.

Tallene sier nemlig heller ikke noe om kvaliteten på tjenesten. Det er lett å brenne av mye penger på en dårlig skole, samtidig som jeg ofte imponeres over hvor høy kvalitet ildsjeler kan få ut av få ressurser.

Tallene sier heller ikke noe om hvor fornøyd innbyggerne i kommunen er med tjenestene.

Tallene sier ingenting om ulikhet i innholdet i tjenesten, eller om organisering. Får innbyggerne på sykehjemmet dusje hver dag eller til helga? KOSTRA-guden er taus om slike fakta.

Så langt det prinsipielle. I tillegg er det dessverre også sannsynlig at mange tall er feilrapportert. La meg gi ett enkelt eksempel med to nesten helt like kommuner. Kommune A fører lærerlønn, innkjøp av materiell og drift av skolebygg som skoleutgifter. Kommune B gjør nesten det samme, men fører drift og oppvarming av alle kommunale bygg, inkludert skolene, som teknisk. KOSTRA rapporterer at kommune A bruker mye mer på skole enn kommune B… men det er jo ikke sant!

KOSTRA-tall kan nok brukes til mangt. Jeg mener likevel at nesten all direkte bruk av KOSTRA-tall uten å ta med kvalitativ lokalkunnskap er feilslått. De burde heller brukes som en vekker for grundigere undersøkelser.

Likevel køler media på med fordummende analyser. Og da spør jeg meg:

…skjønner ikke journalistene dette?…

Skjønner ikke journalistene dette? Det er jo svært enkel matematikk og samfunnsforståelse…
Eller skjønner de det faktisk, men velger å kjøre sakene likevel?

Uansett årsak er KOSTRA-fokuset vi ser i denne valgkampen idiotjournalistikk, enda et tungt bidrag til å tegne et lite flatterende bilde av journaliststanden i landet. Jeg håper de seriøse politiske journalistene gremmes like mye som meg.

For dette undergraver demokratiet – ikke mindre.
- – - – - -
Oppdatert onsdag 15. august:
I dag ble jeg minnet på enda et element i denne debatten. Det handler ikke om KOSTRA som sådan, men om oppslagene om kommuner “styrt av parti A/B/C” – da i betydningen at det partiet har ordføreren.

Altså: Det er svært, svært få kommuner i dette landet hvor ett parti har flertall alene. Hovedregelen er at flere partier styrer sammen – og det er ikke uvanlig med samarbeid som på riksplan er utenkelige. Ordføreren styrer ikke kommunen alene. En kommune med Høyre-ordfører er ikke nødvendigvis Høyre-styrt.

Enda en påminnelse om at en alltid må gå bak tallene

Category: Ukategorisert  | Tags: ,  | One Comment