Tag-Archive for » namdalen «

lørdag, mars 21st, 2009 | Author: æLenn

Verden er rar. Skal det bli Markaloven, og ikke Trillemarka, som endelig setter en ny standard for verneprosesser i landet vårt? Hvem ville veddet på det på forhånd?

Reaksjonene på regjeringens forslag til ny lov for vern av Oslomarka har vært sterke. De fleste er enige i lovens formål, men de som faktisk bor nært og bruker marka er redde for at det innføres et vern som gjør det svært vanskelig å fortsette bruken sånn som i dag. Senterpartiet har stått sammen med brukerne av marka og vært blant de klareste kritikerne av lovforslaget. Nå tyder ting på at lovforslaget kan endres i positiv retning.

Argumentene som brukes i debatten minner mye om de ulike vernedebattene vi har hatt i Namdalen i årevis. Når saken nå plutselig opptar mange på det sentrale østlandet er det nok fristende for mange å peke nese og si at “det er til pass, nå ser dere hvordan det er”.

Men det bør vi ikke gjøre.

Vi namdalinger som vet hvordan det føles å møte et ansiktsløst byråkrati bør være de siste som godter oss når andre opplever det samme. Vi vet hvordan det oppleves når målene til et stortingsflertall kan se fine ut på papir mens det i praksis viser seg å fungere annerledes, svært annerledes, i den virkelige verden.

I stedet for å godte oss skal vi heller være de første til å støtte brukerne av Oslomarka i deres kamp for en lov som sikrer at de fortsatt kan bruke naturen på den skånsomme måten som de alltid har gjort. Vi skal vise forståelse og sympati. Vi vet jo nettopp hvordan det er, og hva det handler om.

Prosessen rundt Trillemarka var en unik mulighet til å etablere en ny vernepolitikk, der man tok lokale innspill på alvor. Det skjedde ikke. SV tviholdt på sitt sentralistiske verneregime som ikke respekterer kunnskapen til de som faktisk lever i, med og av naturen.

Det er svært store forskjeller på debattene om Trillemarka og Oslomarka. Men kampen om Trillemarka tapte vi. Kampen om Oslomarka har åpnet for nye muligheter.

Prosessen rundt markaloven ser ut til å skape nye allianser, og kan virke som en øyeåpner for politikere og miljøer som ellers ikke har stått fremst og forsvart andre lokalsamfunn som har vært truet av byråkratisk overstyring. Det er en mulighet distriktsnorge bør gripe. Da må første skritt være at Namdalingen har sympati med markabrukere i Oslo.

Category: politikk  | Tags: , ,  | 3 Comments
søndag, mars 08th, 2009 | Author: æLenn

På årets kvinnedag skal jeg  spare verden for lange flammende innlegg om behovet for kvinnekamp (sånt overlater vi til Hillary). Det er liksom ikke min type debatter. Jeg vil heller ganske enkelt liste opp noen standpunkter knyttet til likestilling, uten begrunnelse eller utdyping i denne omgang.

1012552_business_world_4Jeg støtter likelønnskommisjonens forslag om et lønnsløft for “kvinneyrkene”, og er veldig glad for at Liv Signe heiser fanen.

Samtidig mener jeg tiden er inne for en tredeling av fødselspermisjonen (ta gjerne en titt på BTs lederartikkel, ”Pappaperm og forskning“).

Regjeringens varsling av sesjonsplikt også for kvinner er bare en start. Vi burde for lengst starter arbeidet med å innføre kjønnsnøytral verneplikt og militærtjeneste.

Arild Stokkan-Grande har rett når han til NRK fastslår at “det er viktig å kjempe for de kvinnene som vil bære hijab, men mye viktigere å støtte de som vil kaste sin hijab”.

… og slik kunne jeg fortsatt, men jeg synes der er litt stas  å avslutte med VGs opplisting i dag, som fastslår at tre namdalskommuner er på topp ti i landet i likestilling. Grattis til Overhalla, Namsos og Snåsa (og til Grong som ikke ligger langt etter) :-D

mandag, februar 16th, 2009 | Author: æLenn

Trønder-Avisa melder i dag om at gaupejegere i Verran og Mosvik vasser i gaupe, og at de mener bestandstallene fastsatt av fagfolkene er feil. Reaksjonene fra naturvernforbundet er som forventet: Avvisende.

Foto: www.sxc.hu / Paul Szustka

Foto: www.sxc.hu / Paul Szustka

Dessverre er ikke denne nyheten noen overraskelse. Dette er bare enda et eksempel i en lang rekke tilfeller der folk som lever i, med og av naturen opplever at deres førstehåndskunnskap ikke blir tatt på alvor. Vi namdalinger husker ennå hvordan skrivebordsbyråkratene i 2003 hevdet det var kun tre ynglende binner i Norge – samtidig som befolkningen i Lierne rapporterte om store problemer og en lang rekke observasjoner.

Det må oppleves som ganske spesielt når du rapporterer om rovdyrobservasjoner, og ekspertene sier “nei, det kan ikke stemme. Modellene våre viser noe annet” (en kompis av meg sammenlignet det en gang med at meteorologisk institutt skulle ringe rundt og fortelle regnvåte folk at “neida, det regner ikke hos dere. Vi har meldt sol i dag, vi”).

Vi har kommet noen skritt i riktig retning, blant annet gjennom DNA-registrering av avføring fra bjørn. Ved offentliggjøringen av resultatene fra den første registreringen innrømte da også fagfolkene at modellene deres hadde anslått for få bjørn.

Men selv om det har gått rett vei er det fortsatt sånn at det er stor avstand mellom kartet som tegnes av “fagfolkene” og virkeligheten som folk faktisk lever i ute i landet.

Det er mye som er vanskelig i rovviltpolitikken. Ett enkelt grep ville være om fagfolkene tok lokalbefolkningen på alvor, lyttet til deres erfaringer og kunnskaper.

Det ville ikke løst problemene, med det ville definitivt redusert konfliktnivået.

Category: politikk  | Tags: ,  | 3 Comments
fredag, januar 23rd, 2009 | Author: æLenn

I Per Sandbergs (FrP) munn blir ”tvangssammenslåing av kommuner” til “demokratireform”. Jøss – jeg visste ikke at George Orwells bok 1984 er pensum i FrP-skolen?

Per Sandberg fortalte oss i torsdagens VG (referert blant annet i NA) om sin våte drøm: Han ønsker å sette et tak på hvor liten en kommune får lov til å være  i innbyggertall.  Taket skal være et sted ”mellom 15-20000, kanskje høyere”. 

Og med det var katta ute av sekken.

Hvis FrP får makta vil altså hele regionen Indre Namdal, der jeg hører til, være for liten. Til sammen har kommunene i Indre Namdal knapt ni tusen innbyggere. Samtidig er bosetningen spredd, og vi har god plass: I areal er regionen større enn sju ulike fylker – og faktisk nesten like stor som oslofjordfylkene Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo til sammen!

Hvordan skal FrP så nå målet sitt? Sandberg har et problem: Han vet at svært mange er glade i kommunen sin. I Norge er det nemlig mange som faktisk føler tilhørighet til det som i mange andre land oppleves som fjerne administrative inndelinger.Til tross for en kommuneøkonomi under press opplever folk at det er mye som fungerer bra, at ungene trives på nærskolen og at bestemor får ålreit stell. Ikke minst vet de at de har kort vei til politikere og administrasjon når de skal fremme synspunktene sine. 

Sandberg har tydeligvis lest sin Orwell og kjenner til ”nytale”, hvordan språk kan tilsløre virkeligheten. FrP pakker sentraliseringspolitikken sin inn i et vakkert papir av en ”demokratireform” som skal være ”basert på frivillige kommunesammenslåinger der det settes en viss minstenorm for kommunestørrelse”. Se nøye på den siste setningen. Er det flere enn meg som synes det er en ørliten selvmotsigelse? Frivillig tvang anyone? Villj du itj, så ska du!

Sandberg avslutter VG-intervjuet med å fastslå at ”alle skjønner at dagens kommunestruktur ikke fungerer”. Vel, jeg har en nyhet til deg, Per: En bløff blir ikke sann selv om du pakker den pent inn og gjentar den mange ganger.

Jeg har i årevis vært småforelsket i det lokalpolitiske systemet i Norge, og har tidligere kalt kommunene for juvelen i den norske demokratikronen. Jeg har derfor lenge ønsket meg mer oppmerksomhet og debatt om kommune-Norge. Men en slik diskusjon må ikke starte slik FrP ønsker: Med en fasit som sier sammenslåing, sammenslåing, sammenslåing. Debatten må ha et prinsipielt utgangspunkt. Hva er målet med å ha en kommune og en fylkeskommune? For meg er svaret åpenbart: Nærhet mellom folket og dem de har valgt til å styre, et oversiktlig beslutningssystem der vanlige folk har noe å si og kan påvirke sitt lokalsamfunn. Som Åge sier det i sangen Gjennomsnittsmann: ”der vi føle vi e med og kan bestem”. 

Så enkelt kan det sies.