Det er noen år siden jeg gjennomførte ex.phil. og koste meg med å benekte konsekventen og latterliggjøre antesedenten eller hva det nå handla om. Men i går fikk jeg litt flashback. La oss sette opp Sponheims demokratilogikk litt etter formen vi brukte på ex.phil.:

• partiet Venstre har tro på lokaldemokratiet.
• partiet Venstre er mot sentralstyring.
• derfor vil partiet Venstre styrke lokaldemokratiet gjennom sentral tvangssammenslåing av kommuner.

Definitivt logisk holdbart (og før dere akademiske kverulanter rekker å kjefte på meg for at dette er gjort feil og jaddijaddi: Ja. Dette er satt opp sånn helt bevisst. Det er et forsøk på forenkling (og forvrenging?) for moro skyld. Noen av oss synes sånt er morsomt.)

Tror man på det lokale vettet, eller gjør man ikke? Selektiv tro?

Det er jo noget pikant at Venstres mest populære ordfører, Reidar Lindseth fra Flatanger (Namdaling, sjølsagt), sjøl advarer sterkt mot partiledelsens kjør for å slå sammen kommuner.

Venstre har tidligere en stolt historie i å kjempe mot sentralstyring og embedsmannsvelde. Aner vi en forskyving der partiledelsen i maktapparatet i Oslo har mistet dette perspektivet? Er partiets egen periferi i ferd med å bli skjøvet ut i kulden?

(Oppdatert: I følge TV2 vaker Venstre nå under sperregrensa. Det blir spennende å se om økt oppmerksomhet i forbindelse med landsmøtet løfter dem på målingene de kommende ukene. Ofte ser vi slike utslag for alle partier.)